Norges litteraturhistorie

Tekster og bøker som kommer ut omtrent på samme tid, har ofte flere ting til felles. Det kan for eksempel være måten de er skrevet på, språket som blir brukt eller hva tekstene handler om. Litteraturhistorien blir derfor delt opp i forskjellige perioder.

Inndelingen av perioder i litteraturen er stort sett de samme som de historiske periodene og periodene i kunst, men ikke alltid. Ofte går også periodene over i hverandre, så det kan være vanskelig å bestemme helt når de begynner og når de slutter.

Man kan dele litteraturen i Norge inn i følgende perioder, der noen av dem overlapper:

• Norrøn litteratur, ca. 1050-1350
• Middelalderens folkediktning, ca. 1350-1500
• Dansk-norsk litteratur, ca. 1550-1814
• Romantikken, ca. 1830-1870
• Realismen begynner ca. 1870 og varer frem til ca. 1950
• Modernismen begynner forsiktig i 1890, og blir tydeligere fra ca. 1950 og fremover
• Samtidslitteratur, etter 2000

I vikingtiden og middelalderen var språket norrønt. Etter at bokstavskriften kom til Norge tidlig i middelalderen, skrev man dikt og sagaer. Islendingen Snorre Sturlason skrev de berømte kongesagaene som handler om de norske kongene.

Utover i middelalderen diktet man også folkeviser (ballader) og eventyr. Folkeeventyrene ble fortalt muntlig helt til de ble skrevet ned på 1800-tallet. Viser og gåter er også folkediktning hvor man ikke vet hvem forfatteren er.

I 400 år var Norge del av Danmark. Litteraturen ble skrevet på dansk. Viktige norske diktere på 1600-tallet var Petter Dass og Dorothe Engelbretsdotter. På 1700-tallet skrev Ludvig Holberg morsomme skuespill og Johan Herman Wessel skrev dikt.

På starten av 1800-tallet var forfatterne opptatt av å skrive om natur og følelser. Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven skrev dikt. Bjørnstjerne Bjørnson skrev nasjonalsangen Ja vi elsker.

Omkring 1870 ble forfatterne opptatt av å skrive om problemer i samfunnet. Henrik Ibsen ble kjent i hele verden for skuespillet Et dukkehjem. Camilla Collett skrev allerede i 1855 Norges første roman som var kritisk til samfunnet, Amtmannens døtre. Amalie Skram var med å utvikle den moderne romanen i Norge.

Under modernismen skrev mange om det å leve i en ny tid. Forfattere eksperimenterte med språket og sjangere. Modernismen begynner forsiktig i 1890-årene med Hamsun og Obstfelder. Perioden fortsetter i mellomkrigstiden og blir viktig fra 1950-tallet og fremover.

Viktige modernister fra midten av 1900-tallet er Rolf Jacobsen, Gunvor Hofmo, Olav H. Hauge og Tarjei Vesaas. I nyere tid blir det også skrevet modernistisk litteratur, f. eks. av Jan Erik Vold og Jon Fosse.

Under andre verdenskrig var det ikke ytringsfrihet i Norge. Nesten ingen bøker ble utgitt. Etter krigen skrev mange om det de hadde opplevd, for eksempel Torborg Nedreaas og Tarjei Vesaas.

Anne Cath. Vestly og Alf Prøysen fortalte historier på barnetimen i radio og skrev bøker for barn. Inger Hagerup og André Bjerke skrev dikt for barn.

Samtidslitteraturen handler gjerne om forfatterens eget liv. Noen av dagens forfattere har foreldre som er innvandrere, og de skriver om hvordan det er å høre til flere kulturer. Eksempler er Zeshan Shakar og Maria Navarro Skaranger.

I dag skrives litteraturen på bokmål, nynorsk, samiske språk og kvensk.

• litteratur
• litteratur – perioder