Faktaboks

middelalderen

mellomalderen på nynorsk

Illustrasjon
I føydalsamfunnet var bøndene tvunget til å arbeide på et gods eller for en godseier. De var ikke frie, og kunne ikke dra noe sted uten å få lov av den som styrte godset. Dette kalles livegenskap. Bildet viser bønder som blir truet til å arbeide fortere mens de høster modent korn.

Middelalderen var en periode av historien i Europa fra cirka år 500 til cirka år 1500. I middelalderen ble kristendommen spredt til mange land. Konger, fyrster og kirken hadde stor makt.

Middelalderen i Norge begynte rundt år 750 med vikingtiden. I løpet av de neste hundreårene ble folk i Norge kristne, og grunnlaget for kongeriket Norge ble lagt.

Starten av middelalderen

På slutten av 400-tallet tok mange stammer fra nord i Europa over den vestlige delen av Romerriket. De brukte vold for å ta over områdene, det kalles invasjon. Disse stammene tok etter hvert kristendommen som religion.

Folk flest levde av å dyrke jorda. Det var få som kunne lese og skrive.

Føydalsamfunnet

Mellom 800- og 1000-tallet var det flere invasjoner i Europa, blant annet av vikinger fra nord. Samfunnet var utrygt. Det fantes ingen stat som beskyttet folk.

Fra 1000-tallet ble det utviklet en ny organisering av samfunnet som kaltes føydalsamfunnet. Det gikk ut på at flertallet av folket skulle jobbe med jordbruk, og være med å krige hvis kongen trengte det. Til gjengjeld for arbeidet på jorda fikk folk beskyttelse av den som eide jord eller fikk låne jord fra kongen.

Systemet gjorde at kongen og adelsmennene tjente penger på at andre drev jorda for dem. Og samfunnet fikk folk som kunne krige for kongen, det som kalles militære styrker.

1100-tallet

Samfunnet ble bedre å leve i på 1100-tallet. Folk dyrket mer næringsrik mat, og fikk bedre helse. Befolkningen økte. Byene vokste, og det ble mer handel.

Det ble grunnlagt flere store, kristne riker. Den katolske kirken hadde mye makt. De bygget kirker av stein i gotisk stil med glassmalerier og høye tårn. Konger og fyrster fikk også mer makt.

De første universitetene i Europa ble grunnlagt. Det aller første var universitetet i Bologna i Italia på 1100-tallet. Folk ble mer opptatt av utdanning og læring.

På slutten av middelalderen kom det flere pandemier med pest, senere kalt svartedauden. Man vet ikke helt sikkert, men kanskje døde en tredjedel av menneskene i Europa på midten av 1300-tallet. Pesten kom tilbake med ujevne mellomrom i store deler av Europa til ut på 1600-tallet. Folketallet gikk ned og det ble mangel på arbeidere.

England og Frankrike kjempet mot hverandre i hundreårskrigen som varte fra 1337 til 1453, og som Frankrike til slutt vant.

Folk var lei av krig, pest og sult. Flere kritiserte kirken. Dette førte etter hvert til de store endringene av kristendommen som kalles reformasjonen.

Nye stater ble til ved at ulike land kom under samme konge. Frankrike, Spania og England (nå del av Storbritannia) ble sterke land.

Boktrykkerkunsten ble utviklet rundt 1450. Da fikk flere tilgang på bøker og lærte å lese.

Navnet middelalderen

Middelalderen ble ikke kalt middelalderen før på 1600-tallet. Da var det for å beskrive perioden mellom antikken og renessansen.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Erik Opsahl
Professor i historie, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet