Folkeviser var populære i middelalderen. Bildet viser folkevisen om Liti Kjersti. Kjersti blir «lokket» av alvekongen og får et barn som han tar med inn i fjellet. Alvekongen gir Kjersti et tryllemiddel som gjør at hun glemmer livet på jorden og blir inne i fjellet.
Kvitebjørn kong Valemon er et kjent, norsk folkeeventyr. Det er et undereventyr med snakkende dyr og magiske ting som skjer.
Folkediktning er litteratur som først ble fortalt og sunget muntlig i flere generasjoner før det ble skrevet ned. De ble skrevet ned i den perioden som kalles nasjonalromantikken. Norske eventyr, folkeviser og stev er eksempler på folkediktning.
Folkediktningen har ukjente forfattere.
Eventyr er den mest kjente sjangeren innenfor folkediktning. Folkeeventyr finnes over hele verden, og flere av de norske eventyrene kan ligne på eventyr fra andre land. Typiske kjennetegn for de norske eventyrene er:
Peder Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe er de mest kjente eventyr-innsamlerne i Norge på 1800-tallet. De skrev ned eventyr som Kvitebjørn kong Valemon og Askeladden og de gode hjelperne.
Hovedpersonene kan være med i flere av eventyrene, som Askeladden og brødrene hans. Andre viktige figurer kan være troll og dyr, konger og prinsesser.
Folkeviser, også kalt ballader, ble skrevet ned først på 1800-tallet. Antakeligvis har de vært vært sunget og fremført helt siden middelalderen. De ble overført muntlig fra generasjon til generasjon.
Mange folkeviser handler om ulykkelig kjærlighet. Ett eksempel er visen om kjæresteparet Bendik og Årolilja. Bendik ble dømt til døden, og Årolilja døde av sorg. De ble gravlagt på hver side av kirken. På hver grav vokste det opp en vakker liljegren, og de to grenene flettet seg sammen over kirketaket.
Andre folkeviser har mer til felles med folkeeventyrene, som for eksempel at de handler om troll eller underjordiske.
Det ble også sunget folkeviser med religiøst innhold.
Mye av den norske folkediktningen likner på det de har i andre land. Men stev fantes bare i Norge. Stev er korte sanger med bare ett vers.
Stevene er gjerne morsomme. De kan handle om alt mulig, for eksempel om hvordan man skal oppføre seg.
Noen stev var drikkeviser og ble sunget til fest.
