Bokmål er ett av de to norske offisielle skriftspråkene. Det andre er nynorsk. Bokmål er utviklet gradvis fra dansk. Før 1929 ble språket kalt dansk, dansk-norsk og riksmål.
bokmål
På nett er det ordbøker både for bokmål og nynorsk. Bildet viser et søk på ordet «bok». Det heter «en bok» eller «ei bok» på bokmål og «ei bok» på nynorsk».
Knud Knudsen var en norsk språkforsker. Han er kjent for å gjøre det dansk-norske skriftspråket mer norsk, og var en av personene som stod bak det som i dag er bokmål.
Et eget norsk skriftspråk
Norge var i union med Danmark fra 1537 til 1814. Skriftspråket var dansk. De som styrte landet hadde utviklet en egen måte å snakke på, særlig når de ville være høytidelige. Da snakket de som om de leste opp dansk tekst, med norsk uttale. De andre som bodde i Norge snakket norsk med ulike dialekter.
I 1814 fikk Norge en egen grunnlov, og mange mente at man burde utvikle et eget norsk skriftspråk. Det ble kamp om hvordan man skulle lage dette.
Det utviklet seg to retninger:
- Noen ville ta utgangspunkt i dansk, og så gjøre det mer norsk. Dette språket ble lenge kalt dansk, dansk-norsk eller riksmål. Knud Knudsen var en viktig person i dette arbeidet. I 1929 ble det bestemt at skriftspråket skulle hete bokmål.
- Andre ville ta utgangspunkt i hvordan folk flest i Norge egentlig snakket, og så lage et skriftspråk ut fra det. Dette språket ble kalt landsmål. I 1929 ble det bestemt at skriftspråket skulle hete nynorsk. Ivar Aasen var den viktigste personen bak nynorsk.
I 1885 bestemte Stortinget at de to skriftspråkene skulle være likestilte som offisielle språk og i skolen.
Språkstrid
Forholdet mellom bokmål og nynorsk har skapt politisk uenighet. Lenge forsøkte man å gjøre de to skriftspråkene likere. For eksempel ble det i 1917 lov å skrive boka og kasta på bokmål, akkurat som i nynorsk, ikke bare boken og kastet.
Målet var at de to skriftspråkene skulle bli til et «samnorsk». Slik kunne man få ett norsk skriftspråk i stedet for to. Etter en stor endring i 1938 protesterte mange. De ville heller skrive bokmål etter de gamle reglene. Dette kalte de «riksmål».
I mange tiår var det heftig debatt om skriftspråkene. Til sist ga man opp målet om å lage ett skriftspråk, og både bokmål og nynorsk ble beholdt.
Bokmål i dag
I dag går det an å skrive bokmål på forskjellige måter. Man kan for eksempel skrive enten kasta eller kastet, boka eller boken.
Bokmålet og nynorsk er likestilte, men det er flest som skriver bokmål. 87 prosent av elevene har bokmål som hovedmål.
Les mer i Lille norske leksikon
- språk i Noreg
- norsk språkhistorie
- nynorsk
- Ivar Aasen
- Knud Knudsen
