Livet i middelalderen kunne være hardt, med krig og fattigdom. Da trengte folk å lese om noe annet, som kjærlighet og helter. Dermed ble det også skrevet tekster som ikke var religiøse, for eksempel legender, epos, gåter, regler, fabler, sagn og eventyr. De oppsto blant vanlige folk i landsbyer og byer, og ved hoffene.
Noen av disse ikke-religiøse tekstene var inspirert av den antikke litteraturen. Disse ble gjerne skrevet på latin og var skrevet for de med utdanning. Fordi vanlige folk ikke snakket latin, ble tekster som ikke var religiøse, oftest skrevet på morsmålet.
Mange av eventyrene og sagnene fra denne perioden hadde eksistert lenge før middelalderen, men uten å ha blitt skrevet ned. Dette kalles folkediktning.
Heltedikt var også opprinnelig muntlige, men i middelalderen ble flere skrevet ned. Eksempler er det engelske diktet Beowulf , fra ca. 800 og det tyske diktet Nibelungensangen fra ca 1200. Andre eksempler er sagnene om kong Arthur og Ridderne av de runde bord.
De norrøne sagaene og kvadene ble skrevet på norrønt. Disse ble skrevet ned på Island i perioden 1100-1300 og er også viktige tekster fra denne epoken.
På begynnelsen av 1300-tallet skrev den italienske forfatteren Dante Alighieri Den gudommelige komedie. Det er et langt fortellende dikt om Dante som reiser gjennom dødsriket på jakt etter sin elskede Beatrice. Dante skrev på datidens talespråk. Den guddommelige komedie er et av verdenslitteraturens aller viktigste verk.
Et annet viktig verk fra denne perioden er Dekameronen (1353) av den italienske forfatteren Giovanni Boccaccio. Det er den første samlingen med noveller.