Ivar Aasen forsket på norske dialekter for å lage et norsk skriftspråk basert på dem. Han kalte dette språket «landsmål». Landsmål skiftet senere navn til nynorsk.
Romantikken var i norsk litteraturhistorie en periode på første halvdel av 1800-tallet. I Norge varte den til rundt 1870.
I Europa oppsto romantikken i litteraturen tidligere, og den kom til Norge via Danmark fra Tyskland.
Litteraturen fra denne perioden handler gjerne om norsk kultur og historie, den vakre naturen og de store følelsene. Dikterne skrev om tema som kjærlighet, ensomhet og lengsel.
Typisk for romantikken var at forfattere skrev om følelser. Følelser og fantasi var viktigere enn fornuft. Det guddommelige var et viktig tema, og naturen ble beskrevet som vakker, sterk og mystisk.
På 1700-tallet, i opplysningstiden, var forfatterne opptatt av kunnskap og fornuft. Skrivestilen skulle følge faste mønstre. I romantikken ble det viktig å skape noe nytt og annerledes, å være original.
I romantikken var lyrikken den viktigste sjangeren. Forfatterne skrev gjerne om sine innerste følelser.
De mest kjente forfatterne i Norge i denne perioden var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven.
Henrik Wergeland er særlig kjent for sine romantiske dikt om kjærlighet og død. Han var også engasjert i politiske spørsmål, særlig om rettferdighet og frihet. Wergeland var opptatt av at vanlige folk skulle få kunnskap og utdanning.
Wergeland var svært engasjert i Norges selvstendighet, og ble viktig for feiringen av 17. mai.
Johan Sebastian Welhaven var opptatt av at litteraturen skulle beskrive det vakre og stemningsfulle. Han mente dikt burde ha rim og rytme og følge faste regler, mens Wergeland mente dikt kunne ha en friere form.
Welhaven var også engasjert i Norges selvstendighet, men ønsket et nært samarbeid med Danmark.
Etter at Norge ikke var i union med Danmark lenger, ble det viktig å fremheve det som var spesielt norsk. Norge skulle fremstå som en sterk og selvstendig nasjon, med egen kultur og litteratur og eget språk.
I nasjonalromantikken ble man derfor opptatt av norsk natur og folkeliv. Asbjørnsen og Moe samlet norske folkeeventyr. Folkeviser og folkemelodier ble tatt vare på for ettertiden.
Det norske språket ble også påvirket under romantikken. Dansk hadde vært skriftspråket i Norge i mange år. I denne perioden begynte det store arbeidet med å få et eget norsk skriftspråk. Ivar Aasen og Knud Knudsen var viktige i dette arbeidet.
