Camilla Collett

Hun var født Jacobine Camilla Wergeland og vokste opp på prestegården på Eidsvoll. Faren, Nicolai Wergeland, var prest. Han var med på å skrive Grunnloven i 1814.

Camilla Collett var nest yngst av fire søsken. Den eldste var Henrik Wergeland, som ble en kjent dikter. På den tida var det bare gutter fra de rike familiene som fikk gå på skole, men Camilla fikk følge undervisningen til brødrene hjemme. Etter hvert kom hun på pikeskole, hvor hun gikk i tre år.

Camilla Collett fikk reise mye sammen med faren. Hun bodde flere steder i Europa, særlig før hun giftet seg. Da mannen hennes døde i 1851, begynte hun å reise utenlands igjen.

Collett skrev først mange essayer. Så ga hun ut romanen Amtmannens døtre, som kom ut som to bøker i 1854 og 1855. På den tiden skulle kvinner helst ikke skrive bøker, og i hvert fall ikke under eget navn. Camilla Collett hadde derfor ikke navnet sitt på boka.

Romanen handler om ulike typer ekteskap og hvor forskjellig kjærlighet var for menn og kvinner. Den er både realistisk og romantisk.

I 1860 ga Collett ut boka Fortellinger, som er noveller om hvor lite kvinner fikk bestemme over sitt eget liv. I selvbiografien I de lange Netter fra 1862 skrev hun om oppveksten sin og hva det betød for en kvinne å være forfatter. Begge disse bøkene ble også utgitt anonymt, altså uten at navnet hennes stod på dem.

Etter 1868 skrev Camilla Collett bare essayer og reisebrev. Disse handlet mest om kvinners rett til å bli hørt og sett i samfunnet. Etter hvert ga hun ut bøker med sitt eget navn på, noe som var uvanlig for kvinner.

Camilla Collett kjempet for kvinners frigjøring lenge før mange andre. Hun mente at kvinner måtte få skrive og si det de ville, og få gifte seg med den de selv ønsket. Hun syntes kvinner skulle få utvikle sitt menneskeverd og sin selvrespekt. Collett ble svært viktig for kvinnebevegelsen i Norge.

Mot slutten av livet fikk Camilla Collett stor anerkjennelse for arbeidet sitt, både for kvinnebevegelsen og for dyrenes rettigheter, som hun også var opptatt av. Da Norsk Kvinnesaksforening ble startet i 1884, ble Collett æresmedlem.

• litteratur
• Norges litteraturhistorie
• realismen – norsk litteratur
• kvinnebevegelsens historie