samisk

Mange av de samiske språkene blir snakket på tvers av grenser. For eksempel blir nordsamisk brukt både i Norge, Sverige og Finland.

De som snakker samisk, kan ofte forstå andre samer som kommer fra samme område. Samer som snakker språk som ligger langt fra hverandre kan vanligvis ikke forstå hverandre. Nordsamisk og sørsamisk er, for eksempel, nesten like forskjellige som norsk og tysk.

Nordsamisk er det største samiske språket. Det blir brukt i Norge, Sverige og Finland. Det blir snakket av omtrent 25 000 mennesker. Fordi så mange bruker språket, holder det seg levende også blant unge. I Norge blir språket brukt i Troms og Finnmark og noen steder i Nordland.

Lulesamisk blir snakket av omtrent 2000 mennesker i Norge og Sverige. I Norge er det flest som bruker språket i Nordland.

Sørsamisk blir snakket av omtrent 500-600 mennesker i Norge og Sverige. I Norge blir språket brukt noen steder i Nordland, Trøndelag og Innlandet.

De samiske språkene har status som minoritetsspråk i Norge. Det betyr at samiske elever i grunnskolen og videregående skole har rett til å få undervisning på samisk. Det gjelder uansett hvor de bor i landet.

Det er svært få som kan snakke de andre samiske språkene. Noen av dem har nesten dødd ut.

Pitesamisk og umesamisk blir nesten bare brukt i Sverige. Enaresamisk og skoltesamisk (østsamisk) blir nesten bare brukt i Finland. Akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk blir bare brukt i Russland, men alle er truet eller nesten utdødd.

På samiske språk kan hvert ord bety forskjellige ting avhengig av hvordan det er bøyd. Alle de samiske språkene har mange kasus. Substantiv, adjektiv, tallord og pronomen blir bøyd i kasus og entall og flertall.

Norsk har få lånord fra samiske språk. Ordene norsk har lånt, er gjerne knyttet til samisk kultur. Eksempler:

• pulk fra nordsamisk pulka
• lavvo fra nordsamisk lávvu
• same fra sápmi

Samiske språk har utviklet seg fra samme grunnspråk som finsk, kvensk, estisk og ungarsk.

• samer
• kvensk
• romanes
• romani