Bjørnstjerne Martinius Bjørnson
Bjørnstjerne Bjørnson var en av Norges og Europas viktigste forfattere i andre halvdel av 1800-tallet. Det er han som har skrevet teksten til den norske nasjonalsangen Ja, vi elsker dette landet.
Synnøve Solbakkken av Bjørnstjerne Bjørnson, utgave fra 1882.
Bjørnstjerne Bjørnson var en av Norges viktigste forfattere på slutten av 1800–tallet. Han er kjent for å ha skrevet den norske nasjonalsangen, Ja, vi elsker dette landet.
Bjørnson skrev skuespill, romaner og dikt. Han var også journalist og teatersjef, og han var politisk aktiv.
I 1903 fikk han Nobelprisen i litteratur.
Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp i Østerdalen og Romsdalen. Faren var prest. I 1850 flyttet han til Kristiania, som nå heter Oslo, for å gå på gymnaset. Der ble han kjent med flere norske forfattere, som Jonas Lie og Henrik Ibsen.
Bjørnson begynte å jobbe som journalist. Han skrev artikler og anmeldte teaterstykker. Han kritiserte sterkt at det ble snakket dansk på norske teatre, og han jobbet for mer bruk av norsk språk.
Han reiste mye, blant annet til København, Roma, Tyskland og Paris. Samtidig jobbet han som forfatter.
Bjørnstjerne Bjørnson hadde sterke meninger om mange aktuelle spørsmål, for eksempel likestilling og urettferdighet. Han forsvarte de som hadde lite makt i samfunnet, og han var opptatt av at små land hadde rett til frihet og selvstendighet.
Bjørnstjerne Bjørnson skrev svært mange skuespill, romaner, noveller og dikt. I tillegg skrev han mange tusen brev, taler og artikler. Han ble populær i sin egen tid, og kjent også utenfor Norge.
I 1857 kom bondefortellingen Synnøve Solbakken, som ble hans mest kjente roman. Bjørnson skrev flere bondefortellinger. De handlet ikke bare om hvor fint det var å være bonde, men også om at det var hardt og vanskelig. Dette var en ny måte å beskrive bondesamfunnet på.
Stilen i språket er knapp og kan likne på stilen i sagaer og folkediktning. Han brukte en del rim og regler og en muntlig stil, som er typisk for norsk folkediktning.
Fram til 1872 skrev Bjørnson mest bondefortellinger og historiske dramaer. Etter det skrev han mer realistiske dramaer fra den tiden han levde i. I flere av tekstene var han kritisk både til kirken, kristendommen og samfunnet. Noen eksempler på dette er dramaene En hanske og Over evne.
Mot slutten av livet var Bjørnstjerne Bjørnson mer opptatt av å være politisk aktiv enn å skrive skjønnlitteratur.
Det var først og fremst Henrik Wergeland som gjorde 17. mai til en virkelig nasjonaldag. Men Bjørnson var også opptatt av dette, og han var med på å arrangere det første barnetoget i 1870.
