Bjørnstjerne Bjørnson skrev svært mange skuespill, romaner, noveller og dikt. I tillegg skrev han mange tusen brev, taler og artikler. Han ble populær i sin egen tid, og kjent også utenfor Norge.
I 1857 kom bondefortellingen Synnøve Solbakken, som ble hans mest kjente roman. Bjørnson skrev flere bondefortellinger. De handlet ikke bare om hvor fint det var å være bonde, men også om at det var hardt og vanskelig. Dette var en ny måte å beskrive bondesamfunnet på.
Stilen i språket er knapp og kan likne på stilen i sagaer og folkediktning. Han brukte en del rim og regler og en muntlig stil, som er typisk for norsk folkediktning.
Fram til 1872 skrev Bjørnson mest bondefortellinger og historiske dramaer. Etter det skrev han mer realistiske dramaer fra den tiden han levde i. I flere av tekstene var han kritisk både til kirken, kristendommen og samfunnet. Noen eksempler på dette er dramaene En hanske og Over evne.
Mot slutten av livet var Bjørnstjerne Bjørnson mer opptatt av å være politisk aktiv enn å skrive skjønnlitteratur.