Foto av kong Harald som tar Samia Sulu Hassan i hånda. Bak kongen står dronning Sonja, bak Hassan står kronprins Haakon.
Statsoverhoder leder en stat. Her hilser norske kong HaraldTanzanias president Samia Suluhu Hassan. Hassan var på statsbesøk i Norge i februar 2024. Presidenter blir valgt til å være statsoverhoder, konger arver som oftest tittelen og oppgavene.
Harald 5. og Tanzanias president
Av /NTB.

En stat er et geografisk område med et selvstendig politisk styre. Ordet staten brukes om dem som bestemmer i et slikt område.

Ordene stat, land og nasjon brukes om hverandre. Noen ganger betyr de det samme, men ikke alltid. Veldig ofte bruker man ordet land om en stat, men ikke alle land regnes som stater. For at en stat skal regnes som en stat må andre stater være enige i at den er det, det kalles å anerkjenne.

Hva regnes som en stat?

Ifølge folkeretten må et område ha flere ting for å regnes som en stat. Den må:

  1. Ha en fast befolkning
  2. Ha et eget område
  3. Ha noen som styrer landet og lager lover
  4. Kunne samarbeide med, og inngå avtaler med, andre stater

For å bli medlem i FN må en stat oppfylle disse kravene, og være anerkjent av andre stater. For eksempel er Kosovo et land med egen befolkning, grunnlov og statsoverhode. Men bare 108 av 193 stater i FN enige i at Kosovo er en stat.

Ulike typer stater

Forbundsstater består av flere delvis selvstendige områder. Disse områdene kalles ofte delstater. I en forbundsstat er makten delt mellom delstatene og forbundsstaten. Tyskland, USA og Australia er eksempler på forbundsstater.

Det motsatte av en forbundsstat er en enhetsstat. Det betyr at staten har all makten. De fleste land i verden er enhetsstater, for eksempel Norge, Egypt og Japan.

En nasjonalstat er en stat som hovedsaklig har folk fra én nasjon. Island, Tyskland og Italia regnes ofte som eksempler på nasjonalstater.

Styreformer

Noen stater er monarkier. Det betyr at statsoverhodet er en konge eller annen type monark. I republikker er statsoverhodet en president.

I demokratier er det folket som velger hvem som skal styre. I demokratiske monarkier betyr det at folket velger parlamentet. I demokratiske republikker betyr det at folket velger parlamentet og hvem som skal være president.

De fleste demokratiske land følger maktfordelingsprinsippet, som sier at makten skal deles mellom regjeringen, parlamentet og domstolene.

I diktaturer er det ikke folket som velger hvem som skal styre. Et diktatur er en stat der én person eller en liten gruppe bestemmer alt.

Statens ansvar

En stat har ansvar for styring av samfunnet. Det er ulikt hvor mye og hvor bredt ansvar en stat har. I noen stater tar staten for eksempel mye ansvar for utdanning og helsetjenester. Slike stater kalles velferdsstater.

Stater der staten tar alt ansvar, eller styrer nesten hele samfunnet kalles totalitære stater. De fleste slike stater er diktaturer.

Felles for alle stater er at de har monopol på tvangsmidler. Det betyr for eksempel at det bare er staten som har rett til å tvinge folk, for eksempel ved å sette dem i fengsel.

Symboler på stater

De fleste stater har et flagg, et riksvåpen og en nasjonalsang som symboler på staten.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Dag Einar Thorsen
Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge