De som er valgt til å bestemme etter et stortingsvalg blir representanter i Stortinget. De har møtene sine i den store salen i stortingsbygningen i Oslo. Hvert år åpner kongen Storinget med å holde en tale. Her fra åpningen i 1996.
Demokrati er at alle får være med på å bestemme. I et land med demokrati kan de som har stemmerett være med på å velge hvem som skal få styre landet.
Demokrati er det samme som folkestyre. Det betyr egentlig at folket styrer. Folket er menneskene som bor i et land. Det er vanskelig hvis alle skal være med på å bestemme alt. Derfor har man heller valg der folk stemmer på hvem de vil skal styre.
De som får flest stemmer i valget, får bestemme i en periode. Som oftest fram til neste valg.
For at det skal være demokrati, er det viktig at man kan si hva man mener, selv om man er uenig med dem som styrer. Det kalles ytringsfrihet. Valgene må også være rettferdige. Man må få lov til å stemme på dem man selv er mest enig med.
Det motsatte av demokrati er diktatur. Det betyr at noen få bestemmer. Det er mange land i verden som er demokratier, og mange land er diktaturer. Det er også land som er en slags mellomting, med bare delvis demokrati.
Stortinget i Oslo. Her lages lovene i Norge. Folk fra hele landet er med på å bestemme hvem som skal sitte på Stortinget.
I Norge er det demokrati. Nesten alle over 18 år kan stemme når det er valg i Norge. Da stemmer de på hvem de vil skal styre landet. Å få stemme når det er valg, kalles å ha stemmerett.
Det er flere typer valg i Norge:
De som velges i disse valgene, kalles for folkevalgte eller representanter. Det er fordi de er valgt av, og skal representere, folket. De skal bestemme ting på vegne av dem som har valgt dem.
Folkeavstemning er en egen type valg. Da velger man ikke representanter. I stedet skal folket stemme på hva de mener om en sak. For eksempel da folk i Norge skulle stemme ja eller nei til om landet skulle bli med i EU i 1994. Det ble nei.
Det har vært folkeavstemninger i Norge noen flere ganger, men det skjer sjeldent. I noen andre land er folkeavstemninger en mye viktigere del av demokratiet.
Folkeavstemninger kalles også for direkte demokrati. Den typen demokrati der folk velger noen som skal styre, kalles representativt demokrati.
Demokrati blir brukt mange steder. Man kan for eksempel ha en avstemning i familien om hva man skal spise til middag.
I en organisasjon som for eksempel et idrettslag har de som er medlemmer stemmerett på årsmøtet.
I en skoleklasse er det elevene som stemmer på for eksempel hvem som skal representere dem i elevrådet.
På mange arbeidsplasser er det vanlig å velge representanter til fagforeninger.
