monarki

I noen monarkier er det monarken som bestemmer hvordan landet skal styres. Hen kan for eksempel bestemme hvilke lover landet skal ha. I andre monarkier har monarken mye mindre makt.

I Norge bestemmer monarken nesten ingenting. Det er politikerne på Stortinget og i regjeringen som styrer landet.

I Norge er monarkens viktigste oppgave å representere landet. Det betyr at hen er til stede under ulike viktige arrangementer både i Norge og i utlandet. Monarken besøker også ledere i andre land, eller hen tar imot besøk på Slottet. Alt dette gjør hen for å vise fram Norge, og for å holde på vennskap og avtaler med andre land.

Hver fredag har monarken møte med statsministeren og regjeringen på Slottet. Her får hen høre om de sakene som regjeringen jobber med. Regjeringen har også med seg lover som Stortinget har laget. Disse lovene må monarken skrive under på.

Kong Harald er Norges konge fordi han har arvet denne tittelen fra faren sin, kong Olav 5. Dronning Sonja er dronning fordi hun er gift med kongen.

Når kong Harald dør, vil kronprins Haakon bli Norges nye konge. Han er tronarving. Før hadde den eldste sønnen til monarken førsterett på tronen, selv om han hadde eldre søstre. Dette ble endret i 1990. Nå er det monarkens eldste barn som tar over, uavhengig av kjønn. Derfor kan kronprins Haakons eldste barn, prinsesse Ingrid Alexandra, en gang bli Norges dronning.

I 2023 var 42 land i verden monarkier. Tolv av disse ligger i Europa. De fleste monarkiene har konge eller dronning. Andre typer monarker er:

• fyrste
• keiser
• storhertug
• sultan

Disse landene er eksempler på monarkier:

• Sverige (konge eller dronning)
• Danmark (konge eller dronning)
• Storbritannia (konge eller dronning)
• Nederland (konge eller dronning)
• Liechtenstein (fyrste)
• Luxembourg (storhertug eller storhertuginne)
• Saudi-Arabia (konge)
• Oman (sultan)
• Japan (keiser)
• Thailand (konge)
• Marokko (konge)

• Norge
• republikk