diktatur
Noen få bestemmer alt
Diktatur er det motsatte av demokrati. I et demokrati velger folk selv hvem som skal styre landet.
I et demokrati er makten delt, for at ikke noen skal ha for mye makt. I Norge er makten delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. I et diktatur er ikke makten delt. Én person, eller en gruppe med veldig få personer, har all makten. I et diktatur blir ofte folk som ønsker demokrati forfulgt.
Forskjellige typer diktatur
Det finnes forskjellige typer diktatur. De kan deles inn etter hvor mange som har makten i landet:
- Hvis bare én person bestemmer alt i et land, kalles den personen diktator.
- Hvis en liten gruppe har all makten i et land, kalles det et fåmannsvelde eller kollegialt diktatur. Kollegialt betyr at flere deler på å styre.
Makt uten grenser
Lederne av et diktatur har som oftest tatt makten uten å følge noen regler. Når de har all makten, bestemmer de selv hva som skal være lov og ikke lov i landet. De beholder makten blant annet ved å lage egne lover, og gjøre det ulovlig å være uenige med dem.
Liten frihet
Lederne av et diktatur bestemmer ofte hva som skal stå i avisene og hva man kan si på TV. Folk kan ikke si hva de mener, fordi det som oftest er liten ytringsfrihet i diktaturer. De som likevel sier eller viser at de er uenige med diktatoren, kan bli satt i fengsel. I noen land kan man bli drept for å si at man er imot den eller de som styrer. I mange diktaturer er det vanskelig å flytte ut av landet.
Noen ganger er det politiske valg i et diktatur. Da er resultatet ofte bestemt på forhånd av de som styrer. Folk kan ikke egentlig stemme på hvem de vil.
Diktaturer i dag
Det finnes flere land i verden som regnes som diktaturer. Et eksempel er Nord-Korea. Der har diktatoren Kim Jong-un all makten.
Kjente diktatorer
Eksempler på kjente diktatorer fra historien:
- Adolf Hitler i Tyskland
- Josef Stalin i Sovjetunionen
- Mao Zedong i folkerepublikken Kina
- Benito Mussolini i Italia
