En avtale er at to eller flere blir enige om noe, eller lover hverandre noe. Alle som er med i avtalen må være enige.

Noen avtaler er hverdagslige, som en avtale om å gå på kino.

Andre avtaler er juridisk bindende, for eksempel en arbeidsavtale, en låneavtale eller en fredsavtale. Juridisk bindende betyr at hvis man ikke følger avtalen får det konsekvenser, i verste fall straff.

De som lager en avtale som er juridisk bindende, kalles parter. En avtale kan ha to eller flere parter. Hvis partene er uenige om innholdet i en juridisk bindende avtale, kan de gå til en domstol og få saken avgjort av en dommer.

Noen typer avtaler er regulert av egne lover. Et eksempel er husleieloven, som regulerer avtaler om å leie hus og leiligheter. Det fins også en egen avtalelov som gjelder alle avtaler.

En avtale kan være skriftlig eller muntlig. Muntlige avtaler kan være juridisk like bindende som skriftlige avtaler, men det kan være vanskelig å bevise hva som er avtalt muntlig.

Avtaler om kjøp

Når man kjøper noe inngår man en avtale med den som selger, enten en butikk eller en enkeltperson. Kjøp er regulert i kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Hvis man mener at man ikke har fått det man har betalt for, kan man klage på kjøpet.

Avtaler mellom stater

Når to eller flere stater inngår en avtale, kalles det en pakt, traktat eller konvensjon, for eksempel menneskerettighetskonvensjonen.

Historie

I kong Christian 5.s norske lov fra 1687 er det en paragraf som sier at man skal holde avtaler. Det er den eldste norske lovregel som fortsatt gjelder.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jon Gisle