maktfordelingsprinsippet

Foto fra stortingssalen.
Stortinget er den lovgivende makten i Norge. Politikerne på Stortinget kan vedta nye lover og endre lover som allerede finnes. De kan også vedta at lover skal slutte å gjelde.
Stortingssalen med representanter
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Maktfordelingsprinsippet sier hvordan makten i en stat kan deles, slik at ingen deler får for mye makt. Maktfordelingsprinsippet kalles også bare maktfordeling.

Et prinsipp i denne sammenhengen er planen for delingen. I følge maktfordelingsprinsippet bør makten i en stat alltid deles i tre deler. Disse delene kalles:

  • lovgivende makt
  • utøvende makt
  • dømmende makt

De tre delene skal være uavhengige av hverandre. Det betyr at de skal følge med og sjekke at de andre gjør det de skal, men ikke blande seg i hverandres oppgaver.

De fleste statene i verden har delt makten etter maktfordelingsprinsippet. Prinsippet er skrevet ned i grunnlovene til mange stater, også i den norske Grunnloven.

Den lovgivende makt

Foto fra statsråd med kronprins Haakon og kong Harald nærmest kamera. Nedover på hver side av et langt langbord sitter regjeringsmedlemmene.

Regjeringen er den utøvende makten i Norge. De styrer landet etter hva Stortinget bestemmer. Hver fredag møter regjeringen Kongen. Dette møtet kalles et statsråd. Bildet viser det første statsrådet til Regjeringen Støre, der både kong Harald og kronprins Haakon deltok.

Regjeringen Støre
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den lovgivende makt vedtar lovene i en stat. Alle i staten må følge lovene.

Den lovgivende makt vedtar også hvordan staten skal bruke og tjene penger. I Norge heter det statsbudsjettet. Der står det for eksempel hvor mye penger den norske staten skal bruke på skole, nye veier og sykehus i løpet av et år.

I Norge er Stortinget den lovgivende makt. Ved stortingsvalg velger innbyggerne hvem de vil at skal være med å lage lovene i Stortinget.

Den utøvende makt

Digital tegning av en rettssal. Med ryggen til står en mann med blå genser. På gulvet til høyre for han med blå genser står en mann i lys dress. Oppe på et podium sitter tre personer. Personen i midten har svart kappe. Over dem henger det norske riksvåpenet, som er en gul løve på rød bunn. Illustrasjon

Domstolene er den dømmende makt i Norge. I en straffesak i tingretten er det tre dommere. Én er jurist og to er ikke jurister. Dommeren som er jurist er fagdommer, og har på svart kappe. Den som er tiltalt har en advokat som kalles forsvarer.

Illustrasjon
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den utøvende makt styrer staten og har ansvar for å gjøre det den lovgivende makten har vedtatt.

I Norge er regjeringen den utøvende makt. Regjeringen blir ledet av statsministeren.

Den dømmende makt

Den dømmende makt er domstolene i en stat. De bruker lovene blant annet til å dømme de som har brutt lovene, og bestemme hva slags straff de skal få.

Domstolene passer også på at den lovgivende og den utøvende makt ikke gjør mer enn de har rett til etter Grunnloven.

Den dømmende makt i Norge er Høyesterett og de andre domstolene.

Historie

Prinsippet om maktfordeling ble tenkt ut av den franske filosofen Charles Montesquieu i 1748.

Montesquieu var opptatt av at den som har makten i en stat, fort kan komme til å misbruke makten. Derfor foreslo han at makten skulle deles opp i tre. Da vil de tre delene kontrollere hverandre og passe på at ingen misbruker makten.

Tankene om å fordele makten fikk raskt veldig mye å si i mange stater i hele verden. Prinsippet om maktfordeling spilte også en viktig rolle da den norske Grunnloven ble skrevet i 1814.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Dag Einar Thorsen
Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge