domstolene – Lille norske leksikon

Digital tegning av en rettssal. Med ryggen til står en mann med blå genser. På gulvet til høyre for han med blå genser står en mann i lys dress. Oppe på et podium sitter tre personer. Personen i midten har svart kappe. Over dem henger det norske riksvåpenet, som er en gul løve på rød bunn. Illustrasjon — I en straffesak i tingretten er det tre dommere. Én er jurist og to er ikke jurister. Dommeren som er jurist er fagdommer, og har på svart kappe. Den som er tiltalt har en advokat som kalles *forsvarer.*

Illustrasjon

Av Flash Vector/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Domstolene er den dømmende makt i staten Norge. Når noen bryter lovene, er det domstolene som skal bestemme om de skal straffes, og hva slags straff de skal få. Domstolene løser også andre saker hvor folk er uenige, enn saker hvor noen skal få straff.

Når domstolene vurderer en sak, heter det en rettssak. Da vurderer dommerne som jobber i domstolen, bevisene i saken. De ser på om det er noen lover som er brutt, og hva som er den riktige løsningen på saken. Så skriver dommerne en dom.

Makten i Norge er delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Denne ordningen kalles maktfordelingsprinsippet.

Rettssaker

Rettssaker i de vanlige norske domstolene er enten straffesaker eller sivile saker.

I en straffesak er det én eller flere tiltalte. Den tiltalte er den som er anklaget for å ha gjort noe straffbart. Hvis dommerne er sikre på at personen er skyldig i det hen er tiltalt for, setter de en straff for lovbruddet.

Sivile saker er saker som ikke handler om straff. Det finnes mange forskjellige typer sivile saker. Domstolene kan for eksempel avgjøre hvor et barn skal bo hvis foreldrene ikke er sammen. Et annet eksempel på en sivil sak, er hvis noen har oppdaget noe feil med et hus etter at de har kjøpt det. Da kan de be domstolen vurdere om de skal få pengene tilbake.

Domstolene i Norge

De norske domstolene er tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Høyesterett er den øverste domstolen i Norge.

Domstolene er uavhengige. Det betyr at ingen andre, verken i eller utenfor staten, kan bestemme eller påvirke hva resultatet av en rettssak skal bli.

Når en domstol har avsagt en dom, kan man be om at den skal behandles i en høyere domstol hvis man ikke er enig i dommen. Det kalles å anke en dom. Alle partene i en rettssak kan anke en dom de ikke er enig i.

Internasjonale domstoler

Det finnes også internasjonale domstoler. For eksempel Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Hvis man ikke er enig i en dom fra Høyesterett og mener at staten har brutt menneskerettighetene, kan man klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jon Gisle