En lov er en samling av regler som staten har vedtatt. Lovene gjelder for alle som bor i staten. Lovene sier både hva man har rett til og hva man har plikt til å gjøre. Norge har mer enn 700 lover.
Den viktigste loven i Norge er Grunnloven. Alle andre lover er laget slik som det er bestemt i Grunnloven.
Hver lov består av flere avsnitt som har nummer og kalles paragrafer. For ordet paragraf brukes et spesielt tegn som ser slik ut: §. For eksempel står det i § 1 i Grunnloven at Norge er en fri og selvstendig stat.
I Norge er det som oftest regjeringen som lager forslag til nye lover, og til forandringer i de lovene som allerede fins. Så sender regjeringen forslagene til Stortinget. Det er Stortinget som vedtar lovene.
Av og til vil regjeringen at en lov ikke skal gjelde lenger, det heter å oppheve en lov. Da kan regjeringen lage forslag om dette til Stortinget. Hver av representantene på Stortinget kan også komme med lovforslag, men det skjer ikke så ofte.
Av og til blir folk uenige om hvordan de skal tolke en lov. Det skjer gjerne i en konkret sak, for eksempel om to naboer kan kjøre over tomta til hverandre. Hvis de ikke blir enige, kan de ta saken til en domstol. Domstolene dømmer også dem som gjør noe ulovlig. En av oppgavene til politiet er å sørge for at folk følger lovene.
Ordet lov kan også brukes i setninger som «Du får lov til å kjøre over tomta mi». Ordet lov betyr da det samme som tillatelse. Da handler det ikke alltid om lover som er vedtatt av Stortinget.
