interneringsleir

De som er fanget i interneringsleir skal behandles humant, uansett hvilken religion, nasjon, folkegruppe eller kjønn de tilhører. Det er forbudt å bruke fysisk eller psykisk tvang eller skade de internerte.

I Norge har deler av en gammel militærleir på Trandum i Akershus blitt gjort om til interneringsleir. Leiren er for asylsøkere som har fått avslag på søknaden sin, og skal sendes raskt ut av landet. En stund het det Trandum interneringsleir, men nå blir det kalt Politiets utlendingsinternat på Trandum. Bygningen har høye piggtrådgjerder, og politi og vektere som holder vakt. Forholdene i interneringsleiren har blitt kritisert flere ganger, blant annet av FNs tortur-komité.

Myndighetene i Kina får kritikk fra mange andre land fordi de har interneringsleirer for uigurer. Uigurene er en stor folkegruppe som bor nordvest i Kina.

Under andre verdenskrig hadde nazistene mange interneringsleirer, blant annet i Norge. Mange av disse var konsentrasjonsleirer. Noen av leirene var for politiske motstandere og krigsfanger. Også jøder, romer, homofile og folk med funksjonsnedsettelser ble sendt til konsentrasjonsleirer.

Nazistene bygget leirer både i Tyskland og i Polen som var okkupert av tyskerne. I noen av leirene ble fangene tvunget til å jobbe, og noen leirer var laget for å ta livet av folk. Disse blir kalt utryddelsesleirer. Nazistene brukte blant annet giftig gass for å drepe mange fanger om gangen. Den mest kjente utryddelsesleiren fra andre verdenskrig er Auschwitz.

Japan kjempet på Tysklands side under andre verdenskrig. Mange japanere som bodde i USA ble internert fordi landet de kom fra var fiende med USA. Myndighetene tok fra dem hjem, arbeidsplasser, identitet og rettigheter, og sendte dem til interneringsleirer. Mange år senere, i 1976, sa USAs president Gerald Ford at interneringen av japansk-amerikanere var en stor nasjonal feil. I 1988 sa myndighetene unnskyld for denne interneringen.

• fange
• fengsel
• konsentrasjonsleir