Foto av en grønn ås med sauer som beiter. En liten innhegning laget av planker er tom. Det er noen få trær som minner om grantrær.
Sauer på beite i Xinjiang. Uigurene kaller området Øst-Turkestan, og de skal egentlig få styre det selv. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

uigurer

Foto av en person med et lyseblått flagg med hvit sigd og stjerne knytt rundt skuldrene og et skaut på hodet står med ryggen til kamera. På en bygning ved siden av står det European Commission.

Protest mot Kinas behandling av uigurene utenfor EU-bygningen i Brussel i Belgia. Det bor uigurer som har flyktet fra Kina i mange land, blant annet i Norge.

Demonstrant med uigursk flagg
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Uigurer er en folkegruppe som bor nordvest i Kina. Det bor også mange uigurer i Kasakhstan, Usbekistan og Kirgisistan.

Siden 1950-tallet har uigurer i Kina opplevd at kinesiske myndigheter hindrer dem i å si hva de mener og i å utøve religionen sin fritt. Uigurene får heller ikke bestemme selv over området de bor i.

Kinas myndigheter har fått kritikk for dette fra mange andre land som er bekymret for uigurenes menneskerettigheter. Konfliktene har gjort at mange uigurer har flyktet fra Kina. I Norge bor det omtrent 2500 uigurer.

Uigurer i dag

Foto av Rabiya Kadeer som holder tale
Rebiya Kadeer er en uigursk aktivist og politiker som kjemper for uigurenes rettigheter. For dette arbeidet har hun blant fått Raftoprisen. Det er en internasjonal pris som deles ut av den norske stiftelsen Raftostiftelsen til personer og organisasjoner som jobber for menneskerettigheter.
Rabiya Kadeer i 2014
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det bor omtrent tolv millioner uigurer i Kina. Området der det bor flest uigurer, kalles på kinesisk Xinjiang, som betyr Det nye området. Uigurene selv kaller området for Øst-Turkestan.

Etter 1955 kalles Xinjiang for en selvstyrt del av Kina, men uigurene får ikke styre selv. Kinesiske myndigheter følger med på alt de gjør, og mange uigurer blir holdt fanget i interneringsleirer. Kina har også fått mange kinesere til å flytte til uigurenes område.

Mange uigurer, både i Kina og i andre land, kjemper for uigurenes rettigheter. De holder for eksempel demonstrasjoner og snakker med politikere der de bor. Noen få ekstreme grupper har tidligere utført terrorangrep i Kina.

Språk

Uigurene snakker uigurisk, som er et språk i samme familie som tyrkisk. De bruker også mange kinesiske og arabiske ord. Uigurisk ligner aller mest på språket usbekisk som snakkes i Usbekistan.

Kultur

Fargerike hatter i sterke farger med frynser og paljetter ligger stablet oppå hverandre. Foto

Tradisjonelle uigur-hatter på marked i Xinjiang i Kina. Denne typen hatt lages i forskjellige farger og stoffer, og med forskjellig mengde pynt. Hattene kan brukes av både kvinner, menn og barn.

Fotografi
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I uigurenes folkemusikk brukes mange forskjellige strengeinstrumenter. I maten bruker man mye kjøtt fra sau og storfe. Noen bruker tradisjonelle klær. Både kvinner og menn kan bruke et hodeplagg som heter doppa, som viser at de er uigurer.

De fleste uigurer er muslimer, og uigurenes kultur er påvirket av islam.

Historie

Det har bodd mennesker i det som i dag er Xinjiang i flere tusen år. Forfedrene til dagens uigurer kom til området fra Mongolia på 800-tallet. Gjennom tidene har uigurene blitt styrt blant annet av mongolene og keiseren av Kina.

Da Kina gikk fra å være et keiserrike til republikk for omtrent hundre år siden, ble uigurenes område en del av den nye republikken. Etter det har uigurske ledere to ganger forsøkt å gjøre Xinjiang til et eget land.

Lenge bodde de fleste uigurene rundt oaser. En oase er et sted i ørkenen der det kommer vann opp fra bakken. Ved oasene hadde uigurene sau og kyr som husdyr. De dyrket frukt og grønnsaker, ris, mais og bomull.

I dag er det flere store byer i Xinjiang, men mange uigurer driver fortsatt med jordbruk. De dyrker blant annet store mengder meloner og druer rundt oasene.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Camilla Frøseth Wedul