Illustrasjon
Svartedauden spredte seg over hele Europa. Den belgiske kunstneren Pierart dou Tielt laget dette bildet i 1353. Det viser folk i byen Tournai i Belgia som begraver folk som døde av pesten.
Av /Koninklijke Bibliotheek van België.
Tegning

Tegning fra boka Svartedauden av Theodor Kittelsen fra 1900. I boka hadde Kittelsen laget tegninger og vers om hvor grusom pesten var.

Over sjø og elv
Av .

Svartedauden var en pest-pandemi som rammet Europa i årene fra 1346 til 1353. En pandemi er en sykdom som sprer seg over store deler av verden og smitter mange mennesker.

Svartedauden regnes som en av de verste pandemiene i historien. Den spredte seg fra Asia til Europa, Afrika og Midtøsten. Den kom til Norge i 1349 og varte til 1350. I noen fortellinger fra denne tiden står det at pesten først kom til Bergen med et skip fra England.

Svartedauden var én av flere dødelige pest-pandemier som kom til Norge fra Europa mellom 1349 og 1654. Mange mennesker i Norge døde av ulike typer pest. Folketallet gikk ned med over halvparten fram til 1500. Etter det begynte det å øke igjen.

Om sykdommen

Pest er en sykdom man får av å bli smittet av en spesiell bakterie. Svartedauden smittet først fra rotter til mennesker via lopper. Lopper som hadde bitt rotter, hoppet over på mennesker og tok med seg bakterier.

Symptomene på sykdom var:

  • høy feber
  • hovne lymfeknuter
  • blødninger
  • lungebetennelse og blodig slim fra lungene
  • mørke byller i armhulene, lysken og på halsen

På 1300-tallet fantes det ingen god medisin mot pest, derfor døde over halvparten av de som ble syke. Mesteparten døde i løpet av noen få dager.

Følger

Svartedauden var den første pestepidemien som rammet Norge. Etter svartedauden var det flere utbrudd av pest i landet fram til 1654. Forskere har funnet ut at opptil 60 prosent av befolkningen i Norge kan ha dødd i pestepidemier på denne tiden.

Fordi så mange mennesker døde av sykdom, var mange av de som overlevde redde og i sorg.

Svartedauden endret samfunnet på flere måter. Mange gårder ble forlatt fordi det ikke var folk igjen til å drive dem. Det ble færre folk og det ble produsert mindre mat i landet.

Pesten gjorde også at de arbeiderne og bøndene som overlevde fikk mer makt. Arbeiderne kunne be om høyere lønn og bedre forhold på arbeidet. Det var mer god jord tilgjengelig for bønder. De kunne kreve lavere avgift for å leie jord og høyere priser på jordbruksvarene sine.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Erik Opsahl
Professor i historie, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet