Middelalderen i Norge varte fra ca. år 1050 til ca. år 1500. Perioden i litteraturen blir gjerne delt i to:
- Norrøn litteratur ca. 1050-1350.
- Senmiddelalderens folkediktning ca. 1350-1500.
Tegning fra middelalderballaden om Åsmund Frægdegjeva, 1909. Av Gerhard Munthe/Nasjonalmuseet..
Falt i det fri (Public domain)
middelalderen (norsk litteratur)
Sagaene ble skrevet ned for hånd i det som blir kalt håndskrifter. Bildet viser en side fra Njåls saga.
Norrøn litteratur
Eventyrene er antakeligvis eldre enn folkevisene. De ble først gjenfortalt muntlig, men ble samlet og skrevet ned av Asbjørnsen og Moe på 1800-tallet. Tegningen er fra eventyret Askeladden som kappåt med trollet.
Den mest kjente delen av norrøn litteratur er eddadikt, skaldedikt og ulike typer sagaer. Noen fortellinger og dikt kan ha levd muntlig i vikingtiden, og er blitt skrevet ned i løpet av middelalderen. De ble forfattet på norrønt språk.
Folkediktning
Under Svartedauden døde mange av de som kunne skrive, og det gikk tilbake med skriftlig litteratur. Den viktigste viktigste litteraturen i senmiddelalderen er derfor den muntlige folkediktningen. Den har mye til felles med annen europeisk diktning fra samme tid. Folkediktningen har vært overført muntlig fra generasjon til generasjon før den ble skrevet ned først på 1800-tallet.
Folkediktningens viktigste sjangre er folkeviser, eventyr, sagn, ordspråk og rim og regler. En spesiell norsk sjanger er stev. Det har gjerne bare ett vers og tar opp alle mulige emner. Noen gir råd om skikk og bruk, ofte i en humoristisk tone. Andre inneholder forskjellig livsvisdom. Stevet lever videre i folkemusikken den dag i dag.
De eldste norske folkevisene ble sannsynligvis til allerede på 1200-talet.
Les mer i Lille norske leksikon
- Norges litteraturhistorie
- norrøn litteratur
- folkediktning
- litteratur
