Grunnloven har regler for stortingsvalg, og for hva slags makt Stortinget skal ha. Det står blant annet hvem som har stemmerett, og at det er Stortinget som vedtar lovene i Norge.
Grunnloven er en lov som inneholder de viktigste reglene om hvordan Norge styres. I Grunnloven står det at Norge er et selvstendig og demokratisk land.
Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Hvert år feires grunnlovsdagen den 17. mai. Grunnloven var viktig da Norge forsøkte å bli selvstendig etter 434 år i union med Danmark.
I Grunnloven står det at Norge skal være en fri og uavhengig stat, som er det samme som å være et selvstendig land. Det står også at Norge er et demokrati, som betyr at folket som bor i landet skal være med å bestemme. Det står også at makten i Norge skal være delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Det kalles maktfordelingsprinsippet.
I tillegg står det at Norge skal ha styreformen monarki. Det betyr at landet skal ha en konge eller dronning som statsoverhode.
Grunnloven bestemmer også at Norge skal følge menneskerettighetene. For eksempel at det er ytringsfrihet.
Norge har over 700 lover, men Grunnloven er den viktigste. Den gjelder over alle de andre lovene.
Stortinget og regjeringen kan ikke bestemme noe, for eksempel lage nye lover, som går mot Grunnloven.
Noe av det som står i Grunnloven har stått der siden 1814. Det gjelder for eksempel ytringsfriheten. Grunnloven har også vært endret mange ganger for å gi folk i Norge nye rettigheter.
Noen viktig endringer i Grunnloven:
Siden Grunnloven er så viktig, er det egne regler for hvordan man endrer den. Stortinget kan endre vanlige lover når som helst så lenge over halvparten av representantene på Stortinget stemmer for den nye loven.
For å endre Grunnloven må man ha større flertall på Stortinget, og det tar lengre tid. Først må noen av de folkevalgte som sitter på Stortinget sende inn et forslag om å endre Grunnloven. Så må det være et stortingsvalg, før det nye valgte Stortinget kan stemme over forslaget som er sendt inn.
Minst ⅔ av de som sitter på Stortinget må være til stede under avstemmingen. ⅔ av dem igjen må stemme ja til forslaget.
Det er stortingsvalg bare en gang hvert fjerde år. Derfor tar det mellom to og seks år fra forslaget om endring blir sendt inn, til det blir bestemt om Grunnloven skal bli endret.
Grunnloven finnes på nynorsk og bokmål. Fram til 2014 var Grunnloven skrevet på dansk, og det er fortsatt noen danske ord igjen i bokmålsversjonen av loven.
Det er viktig at språket i lover er så korrekt og nøyaktig som mulig. Faget om lover og regler kalles juss og lovspråket kalles juridisk språk. Juridisk språk kan være vanskelig å forstå og virke gammeldags.
Grunnloven har 121 punkter som kalles paragrafer. Tegnet for paragraf er §. Når det står § 100 Ytringsfrihet bør finne sted, så betyr det at paragraf 100 sier at alle i Norge skal ha ytringsfrihet («bør» er et dansk ord som betyr «skal» på norsk).
Når det står Kongen i Grunnloven, menes som oftest regjeringen, men det er også noen punkter som handler spesielt om kongen.
