Å ha stemmerett betyr at man har lov til å stemme i et valg. Den som bruker stemmeretten, er med på å bestemme. Valg er grunnleggende i demokratier.
MDG-politiker Une Bastholm på Foss videregående skole i Oslo for å bruke stemmeretten sin i stortingsvalget 2021. Av Ali Zare/NTB.
Begrenset gjenbruk
stemmerett
I Stortinget har stortingsrepresentantene stemmerett. De trykker på rød eller grønn knapp for å stemme for eller imot et forslag.
I land
I demokratiske land har de som bor i landet stemmerett, og er med å bestemme hvem som skal styre. Norge, India og Uruguay er eksempler på demokratiske land. Land har ulike regler for hvem som har stemmerett.
Regler for stemmerett kan være:
- at man må være statsborger
- at man må være over en viss alder
- at man ikke sitter i fengsel
I organisasjoner
Når klassen skal velge representant til elevrådet, har elevene stemmerett. Det vanligste er å skrive navnet til den man stemmer på på en lapp.
I demokratiske organisasjoner har medlemmene stemmerett og kan blant annet bestemme hvem som skal lede organisasjonen.
Natur og Ungdom, Røde Kors og Elevorganisasjonen er eksempler på demokratiske organisasjoner. De har ulike regler for hvem som har stemmerett. Det kan være at man må være over en viss alder, eller at man må ha vært medlem en stund før valget.
På møter
Møter der folk har stemmerett, er demokratiske møter. Møter i elevrådet og kommunestyret er eksempler på demokratiske møter.
Det er ulike regler for hvem som kan stemme på møtene. Det kan for eksempel være at man er valgt til å være på møtet som representant for en gruppe, for eksempel klassen sin eller de som bor i kommunen.
Stemmerett i Norge
Når det er stortingsvalg, stemmer man ved å velge en stemmeseddel. Så bretter man den og leverer den i en boks som kalles valgurne.
Fotografi av en valgurne der noen er i ferd med å slippe ned en stemmeseddel.
Av
Kommunal- og regionaldepartementet.
Lisens:
CC BY NC 2.0
I Norge er det ulike regler for stemmerett ved ulike valg.
- For å få stemme ved stortingsvalg, må man være norsk statsborger.
- Folk som er statsborgere i andre land kan stemme ved kommune- og fylkestingsvalg hvis de har bodd i Norge i mer enn tre år.
- For å få stemme ved sametingsvalg, må man være samisk. Man må også registrere seg i det samiske manntallet.
Ved alle disse valgene må man fylle 18 år det året valget skjer. Barn og ungdommer under 18 år får ikke stemme. Folk som flytter til Norge fra et annet land, får heller ikke stemme med en gang. De må vente til de har bodd her noen år.
Å stemme
Noen ganger kan man bruke stemmeretten ved å rekke opp hånda, eller ved å skrive hva man stemmer på en lapp.
Når mange skal stemme, er det ofte laget stemmesedler. Det er egne ark for de ulike valgene. Da legger man den stemmeseddelen man velger i en konvolutt, eller bretter den.
Noen ganger kan man stemme digitalt.
Historie
I de første valgene i Norge var det bare menn som hadde stemmerett. De måtte være over 25 år, og eie jord eller være rike.
Kvinner fikk stemmerett i Norge i 1913. Fra 1919 fikk alle over 25 år stemme.
Etter hvert ble aldersgrensen for stemmerett også lavere. Nå er den 18 år. Noen kommuner testet ut å gi 16- og 17-åringer stemmerett i kommunevalgene i 2011 og 2015.
