Forsvaret – Lille norske leksikon

Et vinterlandskap med fjord og høye, bratte fjell dekket av snø. I lufta er det et militærfly. En ubåt ligger i overflaten av sjøen. — Hvert år øver det norske Forsvaret sammen med militære fra andre land på hvordan de skal forsvare Norge. Her fra øvelsen *Joint Viking* i 2023. Et kampfly av typen *F-35* flyr over ubåten *KNM Uredd*.

Foto fra militærøvelse i 2023

Av Thomas Haraldsen/Forsvaret.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Forsvaret er det som ofte kalles militæret i et land. For å løse oppgavene sine har forsvaret lov til å bruke våpen. Derfor kalles et forsvar også for væpnede styrker. Den viktigste oppgaven for Forsvaret i Norge er å hindre krig. Men hvis det blir krig, skal det forsvare landet og de som bor der mot andre lands militære.

Hvis Norge blir angrepet av militæret fra et annet land, kan Forsvaret bruke våpnene sine til å forsvare landet. Men forsvar kan også skje uten bruk av våpen, for eksempel hvis angrepet er et data-angrep.

Beskrivelse

Forsvaret har avdelinger over hele Norge, og har også oppdrag i utlandet.

Soldatene i Forsvaret har militær utdanning. Noen av dem har soldat som yrke, disse kalles profesjonelle soldater. Mange av dem er offiserer. De leder andre soldater. I tillegg er veldig mange av soldatene i Forsvaret ungdom i førstegangstjeneste.

I Forsvaret jobber det også folk som ikke har militære yrker. Disse kalles sivilt ansatte. Det kan for eksempel være ingeniører, kokker, jurister eller mekanikere.

De militære bruker uniform og har våpen. Sivilt ansatte bruker vanlig arbeidstøy og har ikke våpen.

Verneplikt

I Norge har alle statsborgere mellom 19 og 44 år plikt til å være i militæret hvis Forsvaret har behov for dem. Dette kalles allmenn verneplikt, og gjelder både for kvinner og menn.

Ulike deler av Forsvaret

Stortinget bestemmer hva slags forsvar Norge skal ha. Den øverste lederen av Forsvaret er forsvarsministeren, som er med i regjeringen.

Forsvaret er blant annet delt i ulike forsvarsgrener:

Hæren forsvarer landområdene. Den har mange forskjellige våpen og kjøretøy.
Sjøforsvaret passer på kysten og de norske havområdene. Det har skip, ubåter og helikoptre. Kystvakten er en del av Sjøforsvaret.
Luftforsvaret forsvarer Norge fra lufta. Det har flere typer fly og helikoptre. Det driver også redningshelikoptrene.

Heimevernet er egentlige ikke en egen forsvarsgren, men regnes ofte som det likevel. Det er den største delen av Forsvaret, og har omtrent 40.000 soldater over hele landet.

Samarbeid med andre land

Foto av en kvinne i sandfarget uniform med skuddsikker vest, hansker og hjelm med øreklokker og mikrofon. Hun har et par solbriller på som hun trekker ned så hun kikker over kanten. — Forsvaret i Norge sender blant annet soldater til steder hvor FN jobber med å passe på at det ikke blir krig. Her er en norsk soldat på vakt på FN-oppdrag i Mali i Afrika.

Norsk soldat i Mali

Av Onar Digernes Aase/Forsvaret.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Norge samarbeider militært med andre land, dette kalles militært samarbeid eller forsvarssamarbeid. Det viktigste militære samarbeidet skjer i NATO, der Norge er medlem. NATO er en stor organisasjon der 31 land i Europa og Nord-Amerika samarbeider om felles forsvar av alle landen og demokrati som styreform.

I FN samarbeider Norge med andre land for å bevare fred i verden. Noen ganger deltar Norge når FN gripe inn militært der det er uro eller krig.

Norge samarbeider ekstra mye med USA og Storbritannia. De kalles våre nærmeste allierte. Norge samarbeider også nært med de andre nordiske landene.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Dag Leraand