statsborger

Hvert land har egne regler for hvem som kan bli statsborger. I Norge blir alle barn som har en norsk forelder når de blir født, automatisk norsk statsborger. Det samme gjelder for barn som blir adoptert.

I noen land blir babyer automatisk statsborger hvis de blir født i landet. Det gjelder for eksempel i USA.

Utlendinger kan søke om å bli statsborger i et land. De fleste som søker å bli statsborger i Norge, må:

• være over 12 år
• bo i Norge
• ha bodd i Norge i til sammen syv år i løpet av de siste ti årene
• ha fått opplæring i norsk
• ikke ha gjort noe ulovlig som har ført til fengsel eller annen straff
• ha oppholdstillatelse i Norge

Oppholdstillatelse betyr at staten har bestemt at en person har rett til å bo og jobbe i landet.

Det er UDI (Utlendingsdirektoratet) som behandler søknader om norsk statsborgerskap. I 2020 ble nesten 20 000 personer nye norske statsborgere etter å ha søkt om det.

Når man er statsborger i et land, har man både rettigheter og plikter i landet. En rettighet er noe man har krav på. En plikt er noe man nødt til å gjøre.

I Norge har statsborgere for eksempel rett til:

• å bo i landet
• å jobbe i landet
• å få norsk pass
• å stemme ved valg til Stortinget, hvis de er over 18 år
• å bli politiker på Stortinget
• å få hjelp i utlandet fra konsulater og ambassader

Norske statsborgere har rett til dobbelt statsborgerskap. Det betyr at man kan være statsborger i to forskjellige land på én gang. Dobbelt statsborgerskap ble tillatt i Norge i 2021.

I noen land er det bare lov med ett statsborgerskap. Det gjelder for eksempel Nederland, Ukraina og Estland.

Mange personer er ikke statsborgere i noe land. De kalles statsløse. En stor statsløs gruppe mennesker er palestinere. De kan ikke få statsborgerskap i Palestina, fordi det er mange land i verden som ikke er enige i at Palestina er en egen stat.

Det er lettere å bli norsk statsborger hvis man er statsløs. Det er fordi det er en ulempe å ikke ha et land hvor man hører til.

• stat
• pass
• stemmerett