Foto av en gruppe soldater marsjerer i to rekker utenfor en lys gul bygning med hvite søyler. De har sorte uniformer med hvite striper på siden av buksene, og hvite og grønn pynt på skuldrene. Foran går en offiser i nesten lik uniform, men uten noe grønt på skuldrene. Han holder et sverd med spissen pekende opp, tett inntil kroppen.

Soldatene i Hans Majestet Kongens Garde er menige som avtjenter verneplikten. Gardens oppgave er blant annet å passe på Slottet i Oslo. Når en gruppe soldater bytter med en annen kalles det vaktavløsning.

HMK Garde utenfor slottet i Oslo
Av /Forsvaret.

Verneplikt er en plikt til å delta i forsvaret av landet man bor i. Det betyr at en statsborger har plikt til å være i militæret når staten ber dem om det.

En person som har verneplikt, kalles vernepliktig.

Verneplikt i Norge

I Norge er det verneplikt for både kvinner og menn fra de er 19 til 44 år. Den første del av verneplikter består av førstegangstjeneste.

Hvert år blir omtrent 8000 ungdommer kalt inn til førstegangstjeneste. De fleste er 19-åringer. Selv om man ikke blir kalt inn til førstegangstjeneste, er man fortsatt vernepliktig.

Etter førstegangstjenesten kan vernepliktige bli kalt inn på øvelser for å holde det de har lært ved like. Dette kalles repetisjonsøvelser. For de fleste skjer dette i Heimevernet. Vernepliktige kan også bli kalt inn igjen i militæret hvis det blir krig.

Det er Forsvaret som har ansvaret for å gjennomføre verneplikten, og kalle inn til førstegangstjeneste og øvelser. Hvis det blir krig, kan regjeringen bestemme at verneplikten skal utvides til å gjelde også de som er mellom 18 år og 55 år.

Verneplikt i andre land

Verneplikten er forskjellig fra land til land. I Israel er for eksempel førstegangstjenesten 32 måneder for menn og 24 måneder for kvinner.

Noen land har ikke verneplikt. Det kan være fordi de ikke har militære styrker, eller fordi alle som er i militæret i landet har det som yrke.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Dag Leraand