hvit røyskatt med svart haletupp
Røyskatt kan ligne på snømusa, men snømusa er mindre og har kortere hale uten den svarte tuppen.

Røyskatt er et rovpattedyr. Røyskatten er veldig vanlig i Norge, og finnes i hele landet utenom på Svalbard. Den er også innført til New Zealand.

Røyskatt finnes i mesteparten av Europa, nordlige Asia og Nord-Amerika.

Beskrivelse

flere lange, blågrå bæsjer ligger på et hvitt ark
Et samling med bæsj fra røyskatt. Røyskatter kommuniserer med hverandre med lukt, blant annet ved å markere revirene med bæsj.
Foto
Av .

Røyskatten ligner på snømusa, med sin avlange kropp og de korte beina, men har lengre hale. Halen er omtrent en tredjedel av lengden på kroppen, og har en svart dusk på enden.

Røyskatten har en lang og kraftig hals med et lite hode med spiss snute og lange værhår. Pelsen er kort, tykk og bløt. Den har brun rygg og hvit eller gulhvit mage. I nordlige områder får røyskatten hvit pels om vinteren.

Størrelsen til røyskatt varierer etter hvor i verden den finnes. Den er mellom 17 og 33 centimeter lang og kan veie 115 gram.

Levevis

Tegning av røyskattspor
Røyskatten har poter med fem tær og tydelige klør. Når man finner spor etter røyskatt, kan man se både poten, tærne og klørne. Potene måler 2,5 cm.
Tegning av røyskattspor
Av /NINA / Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 4.0

Røyskatten lever i mange forskjellige typer natur, som skog og åpne sletter. Den liker seg særlig i kantene mellom skog og bare områder, langs elver og i fjellet opp til 3000 meter over havet. Røyskatter trenger å kunne gjemme seg, for eksempel i steinurer eller steinrøyser, eller inne i hus og hytter. Den er god til å klatre og svømme.

Røyskatten er mest aktiv om natten. Da jakter den på markmus, lemen og jordrotter. Den kan også spise egg, fugler, frosker, meitemark og insekter. Om vinteren kan den jage byttedyr i ganger under snøen. Røyskatter fanger gjerne mer mat enn de trenger, og lagrer maten til seinere.

Røyskatter er også selv byttedyr, og blir jaktet på av rev, mår og rovfugler.

Røyskatten lever alene, men hanner og hunner kan ha revir som overlapper hverandre. De markerer revirene sine med lukt fra tiss, bæsj og spesielle lukter som kommer fra kjertler i kroppen. De kan også knurre og hvese.

Røyskatter lever i ett til to år.

Formering

Verdenskart med utbredelse av røyskatt

Røyskatten finnes i det meste av Europa, Russland og nord i Nord-Amerika. Den er også innført på New Zealand. Området er merket rødt på kartet.

Verdenskart med utbredelse av røyskatt

Røyskatten lager hi inni hull i røtter, trestammer, steinrøyser, fjellsprekker eller under bakken. Inne i hiet gjør den det lunt og varmt med pels, fjær og blader.

Røyskatter parer seg i mai–juni. Ungene fødes ikke før i februar–mars. Etter at røyskattene har paret seg, begynner ikke de små fostrene å utvikle seg med én gang. Hunnen er bare drektig i 30 dager, selv om det går 8–10 måneder mellom paring og fødsel. Da kan røyskatten bruke hele høsten på å finne mat til vinteren, istedenfor å finne noen å pare seg med.

Pels

Tidligere var det vanlig å jakte på røyskatt på grunn av den hvite pelsen. Den ble kalt hermelin. Pelsen ble brukt som fôr i kostbare kapper. Kong Haakon og dronning Maud hadde på seg hermelinskapper da de ble kronet i 1906.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Eli Knispel Rueness
Dr. scient., Universitetet i Oslo