avføring
Bæsjen til et friskt menneske er brun og pølseformet.
Bæsj er det som er igjen av maten man har spist, etter at den har vært gjennom fordøyelsen. Restene blir blandet med bakterier fra tarmen. Bæsjen kommer ut av rumpehullet hos dyr og mennesker.
Hvordan bæsjen ser ut varierer. Fargen og hvor myk eller hard den er, kommer blant annet an på hva og hvor mye man spiser og drikker. Noen ganger kan man finne ut om mennesker eller dyr er syke ved å undersøke bæsjen deres.
Bæsjen er brun til gulbrun i fargen. Bæsj kan lukte veldig vondt eller ekkelt. Frisk bæsj kan variere ganske mye i farge, fra lys til mørk brun, men den skal ikke ha en annen farge. Bæsj som er helt blek, sort, rød eller har blod i seg, skal undersøkes av lege. Det kan tyde på at personen er syk.
Mat med sterk farge kan også farge bæsjen. For eksempel kan et måltid med mye rødbeter gi en rødbrun farge på bæsjen etterpå.
Hvor myk eller hard bæsjen er, kan også variere. Frisk bæsj skal være en myk, sammenhengende pølse som det er lett å få ut. Ellers kan bæsjen være alt fra flytende til harde klumper.
Det varierer hvor ofte mennesker bæsjer. Noen bæsjer opptil tre ganger om dagen, mens andre bæsjer hver annen eller tredje dag. Det er normalt. Hvis man må bæsje veldig ofte, er bæsjen som regel rennende eller flytende. Det kalles diaré. Hvis man bæsjer sjelden, er bæsjen hard og vanskelig å få ut. Det heter forstoppelse.
Figuren viser alle organene maten går gjennom fra den kommer inn i munnen, til den kommer ut som bæsj. Organene ligger tett og overlapper hverandre. Munnhulen og svelget ses fra siden, mens resten av organene ses forfra.
Når man spiser, gjør tarmen maten om til mindre biter og henter ut næring og energi. Denne prosessen kalles fordøyelsen. Fordøyelsen begynner allerede i munnen. Her tygges maten til mindre biter ved hjelp av tennene. Den oppdelte maten blandes med spytt. Spyttet inneholder stoffer som bryter ned maten, de heter enzymer.
Så går maten videre til magesekken og tynntarmen, der den blir brutt ned videre. Tynntarmen er lang, og på veien gjennom den, trekkes næring fra maten inn i kroppen. Så går maten videre til tykktarmen. Der er det mange bakterier som bidrar til å bryte ned restene av maten. Når bakteriene arbeider, lager de gass. Gassen kommer ut av tarmen som promp. Det som er igjen etter at kroppen har hentet ut næringen, blir til bæsj. Den siste delen av tykktarmen heter endetarmen. Når fordøyelsen er ferdig, havner bæsjen i endetarmen.
Etter hvert som bæsjen kommer gjennom tarmen, samler den seg opp i endetarmen. Endetarmen har en åpning ut. Denne kalles endetarmsåpningen, eller rumpehullet. Åpningen ut holdes stengt av en muskel som lukker igjen rumpehullet. Den åpner seg når man prøver å bæsje. Når endetarmen er full av bæsj, får man en trang til å gå på do.
