Snømus er verdens minste rovpattedyr. Snømus er ikke en mus, men hører til samme gruppe dyr som røyskatt og mår.
Snømus finnes i mesteparten av Europa, nordlige Asia og Nord-Amerika.
Snømus med brun og hvit pels.
Beskrivelse
Snømusa har poter med fem tær og tydelige klør. Når man finner spor etter snømus, kan man se både poten, tærne og klørne. Potene måler 1,5 cm.
Tegning av snømusspor
Av
Sigrid Østrem Skoglund/NINA / Artsdatabanken.
Lisens:
Snømus ligner på røyskatt fordi den også har avlang kropp, korte bein og liten hale. Den har derimot ikke svart haletipp, sånn som røyskatten. Snømusa har lang hals, avlangt hode med små, runde ører og spiss snute med lange værhår. Snømusa er omtrent 20 centimeter lang og veier vanligvis 55 gram.
Pelsen til snømus er tett, kort og bløt. Den er brun på ryggen og hvit på magen. I nordlige områder, sånn som i Norge, er pelsen helt hvit om vinteren.
Levevis
Snømusa finnes over hele Europa, nordlige Asia og nord i Nord-Amerika. Området er merket rødt på kartet.
Snømusa finnes i mange forskjellige typer natur, for eksempel i skog og på åpne sletter. I Norge finnes den fra kysten til høyt opp på fjellet. Den liker seg særlig godt i områder der det tidligere har vært jordbruk. Der gjemmer den seg i steingjerder og under bygninger.
Snømus er aktive om dagen. Den er ekspert på å jage mindre pattedyr, som for eksempel mus. Den er liten og tynn nok til å komme seg inn i musebol, og ned i ganger under snøen. Snømus dreper ofte byttedyr som er større enn seg selv. Når den ikke klarer å spise opp hele byttet på en gang, lagrer den maten til seinere.
Når det er lite byttedyr, kan snømus spise andre ting, som for eksempel egg, fugleunger, insekter, frosker og meitemark.
Snømus kan selv bli tatt av rovfugler. Derfor jakter den helst ikke i åpne områder. Snømus lever alene mesteparten av tiden. Da har den et revir som den markerer med tiss, bæsj og lukt.
Snømus lever i ett til to år i det fri. De kan bli opp til ti år i fangenskap.
Formering
Hannene og hunnene møtes for å pare seg som oftest én gang i året. Hunnen er drektig i cirka én måned. Ungene er små og hjelpeløse når de blir født. De blir født i et bol og holdes varme av pelsen til drepte byttedyr. Etter omtrent en og en halv måned klarer ungene seg selv. I gode år med mye mat, kan en hunn få unger to ganger, opp til 25 unger totalt.
