fødsel

De fleste barn blir født gjennom skjeden, med hodet først. Noen ganger ligger babyen en annen vei og blir født med rumpa først. Det kalles setefødsel. I én av ti fødsler hjelpes babyen ut med sugekopp eller tang.

Det er ikke alltid det er best å føde gjennom skjeden. Da blir babyen operert ut, det kalles keisersnitt. I Norge blir 16 prosent av alle babyer født ved keisersnitt.

Fosteret ligger inne i livmoren, omgitt av en væske som heter fostervann. Mens mora er gravid, trekker musklene i livmoren seg sammen for å trene til fødselen. Det kalles kynnere. Når det nærmer seg fødsel, trekker musklene seg kraftigere sammen. Dette kalles rier.

Veien fra livmoren og ut gjennom skjeden er stengt av mormunnen. Når det nærmer seg fødsel, gjør mormunnen seg klar til å åpne seg. Babyen synker lenger ned i bekkenet og legger seg i riktig stilling.

I den første delen av fødselen er en slags forberedelse til fødselen. Da har mora rier som gjør at mormunnen åpner seg litt og litt. Det kan komme ut litt blod eller slim. Hos noen starter fødselen etter at det går hull på den sekken babyen ligger i. Da begynner det å renne ut fostervann. Det kalles at vannet går. Riene kommer i perioder, med kortere og kortere pause mellom.

Den siste delen av fødselen kalles aktiv fødsel. Mormunnen åpner seg fra fire centimeter til omtrent ti centimeter. Da kan babyen komme ut. Aktiv fødsel varer omtrent åtte timer første gang man føder, og omtrent fem timer når man har født før. Kroppen bruker riene for å flytte babyen ut fra livmoren og ned i skjeden. Mora bruker også resten av kroppen til å trykke ut babyen. Slik kommer den seg helt ut gjennom skjeden.

I Norge er det vanligst å føde på sykehus, men man kan også føde på en fødestue eller hjemme. Det er jordmor som hjelper mor under fødselen og tar imot barnet. Dersom fødselen er vanskelig, henter hun inn en lege i tillegg. Det gjør vondt å føde, men de fleste synes det går helt fint. Noen kvinner har så vondt at de trenger smertestillende, da skal de få det. Gravide pleier å reise til sykehuset når det ikke er så lang pause mellom riene, eller de har veldig vondt.

Inni magen får fosteret mat gjennom en navlestreng som henger fast i ei morkake. Næringen kommer fra blodet til mora, som går inn i morkaka. Navlestrengen blir klippet av etter fødselen. Morkaka kommer ut etter at babyen er født.

Med det samme babyen er kommet ut, skal den få ligge inntil huden til mora. Etter ei stund begynner babyen å leite etter puppen. Det er bra om mora kan amme babyen så tidlig som mulig.

Etter fødselen bruker kroppen til mora lang tid på å komme seg. Kvinner som har hatt keisersnitt, har et sår i magen som må gro. Kroppen begynner å lage melk til babyen. Når man er gravid, flytter noen av organene litt på seg. Livmoren, magen og bekkenet utvider seg for å ha plass til babyen. Kroppen bruker litt tid på å flytte alt til riktig plass etterpå. Det er vanlig å blø fra skjeden i noen uker etter fødselen.

• graviditet
• foster
• jordmor