Faktaboks

atomvåpen

atombombe, kjernevåpen, kjernefysiske våpen, a-bombe

En hvit rakett som skyter opp i luften med en kraftig hale av ild bak seg og en hvit sky som er virvlet opp rundt den.
India er et av landene som har atomvåpen. Agni-5 missilen på bildet kan nå mål over 5000 kilometer borte.
Foto av missil
Av /Getty Images.

Atomvåpen er den kraftigste typen våpen som finnes. Det er fordi kreftene i atomvåpen kommer av atomenergi. Atomvåpen kan føre til store ødeleggelser. En atombombe kan drepe og skade tusenvis av mennesker på veldig kort tid.

I tillegg blir det sendt ut mye radioaktiv stråling når atomvåpen blir brukt. Radioaktiv stråling kan føre til helseproblemer hos mennesker og dyr, og store skader på naturen og miljøet.

Atomvåpen i verden

Det er ni land i verden som har atomvåpen. Disse landene blir kalt atommakter. Landene som har atomvåpen er USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel.

Fordi atomvåpen er så farlige, har mange av landen blitt enige om avtaler for å hindre at det blir flere atomvåpen og flere atommakter. Ikkespredningsavtalen er en slik avtale. Landene som har skrevet under på avtalen, lover å ikke gi atomvåpen til andre land eller å hjelpe andre land med å lage egne atomvåpen. De har også lovet at de ikke skal lage nye atomvåpen selv.

India, Pakistan, Nord-Korea og Israel har ikke undertegnet ikkespredningsavtalen.

Internasjonale avtaler om atomvåpen

Illustrasjon av atomprøvesprengning.
Etter andre verdenskrig har mange land foretatt forskjellige typer kjernefysiske prøvesprengninger. Prøvesprengningene kan bli utført forskjellige steder: 1. I atmosfæren 2. Under jorden 3. Utenfor atmosfæren, i verdensrommet 4. Nede i havet.
Illustrasjon av atomprøvesprengning.

Når man tester atomvåpen, sprenger man dem langt vekk fra mennesker for å finne ut hvor kraftige de er. Dette kalles prøvesprengning.

I 1963 ble det laget en avtale om forbud mot prøvesprengninger i atmosfæren, verdensrommet og under vann, som begynte å gjelde samme år. Frankrike, Kina og Nord-Korea har ikke forpliktet seg til å følge avtalen, de har ikke ratifisert den.

I 1996 fikk man til en avtale om totalforbud mot prøvesprengninger. 178 land har skrevet under på denne. Før avtalen kan begynne å gjelde, må den ratifiseres av åtte land (Egypt, India, Iran, Israel, Kina, Nord-Korea, Pakistan og USA).

I 2017 vedtok generalforsamlingen i FN en avtale om forbud mot atomvåpen. De vedtok også at alle land som har slike våpen skal kvitte seg med dem. Avtalen begynte å gjelde i 2019. I april 2024 var det 70 land som hadde skrevet under denne avtalen. Norge har ikke underskrevet, blant annet fordi ingen andre NATO-land har gjort det.

Historie

Svart-hvitt foto av en by i ruiner. ingen hele hus kan ses på bildet, bare ødelagte
Atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki ødela nesten alle bygninger og drepte flere hundre tusen mennesker.
Foto fra Hiroshima.
Av /Getty Images.

Den aller første atombomben ble testet i juli 1945. Det var under andre verdenskrig. Bare noen uker senere slapp USA to atombomber over byene Hiroshima og Nagasaki i Japan. Byene ble nesten sprengt helt bort. Flere hundre tusen mennesker døde, og mange ble skadet. Det tok flere år å bygge opp igjen byene. Dette er de to eneste gangene atomvåpen har blitt brukt mot mennesker.

Den største atombomben som noen gang er laget, sprengte Sovjetunionen i 1961. Det var en prøvesprengning.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Sten Lundbo
Siviløkonom, tidligere ambassadør