Straff er en reaksjon fra samfunnet på at en person, organisasjon eller bedrift har gjort noe galt. Det gale man har gjort som man kan få straff for, kalles en straffbar handling. En straffbar handling er for eksempel å stjele noe.

Typer straff

I Norge finnes blant annet straffene bot, samfunnsstraff og fengsel. Fengsel er vanligvis den mest alvorlige straffen.

Den som får en bot, må betale penger som straff. Den som får samfunnsstraff, skal vanligvis gjøre et arbeid som er nyttig for samfunnet uten å få lønn for det.

Noen få personer blir dømt til forvaring. Da er de dømt for veldig alvorlige forbrytelser, for eksempel å ha drept noen. Og det er stor fare for at de vil gjøre alvorlige forbrytelse på nytt når de slipper ut av fengsel. En person som er dømt til forvaring kan være resten av livet i fengsel, hvis domstolen mener hen fortsatt er farlig for samfunnet.

De som er for psykisk syke til å få straff, kan i stedet bli dømt til tvunget psykisk helsevern. Da kan personen for eksempel få behandling på sykehus, i stedet for å sitte i fengsel.

Det er lenge siden det var dødsstraff i Norge, men det finnes i noen andre land.

Barn og straff

Barn i Norge blir ikke straffet av staten for å bryte lovene før de fyller 15 år. Det er fordi den kriminelle lavalderen er 15 år. Det betyr likevel ikke at de som er yngre kan gjøre ulovlige ting uten konsekvenser.

Ungdomsstraff

Det finnes spesielle straffer for ungdom som var mellom 15 og 18 år da de begikk den straffbare handlingen, blant annet ungdomsstraff. I Norge er det et mål at personer under 18 år ikke skal komme i fengsel. Likevel skjer det noen ganger at ungdom gjør noe som er så alvorlig at de må i fengsel.

Bestemmelse av straff

Det er politiet sin oppgave å finne ut om det har skjedd noe straffbart, og hvem som har gjort det. Det heter etterforskning. Hvis politiet er helt sikre på at personen er skyldig, og mener at de kan bevise det, kan det bli rettssak.

I saker som er mindre alvorlige kan personen som er skyldig få bot i stedet for at det blir rettssak.

Dommerne må være helt sikre på at personen er skyldig for å dømme noen til straff. Det er for at ingen uskyldige skal straffes. Dommere kan heller ikke straffe noen bare fordi de synes at det personen har gjort er galt. Det må stå i en lov at handlingen er noe man kan få straff for. Den viktigste loven om hva som kan straffes, er straffeloven.

Grunner til straff

En viktig grunn til å dømme folk til straff, er at personen som har gjort noe straffbart skal oppleve en reaksjon fra samfunnet. Straffen skal påvirke personen til å ikke gjøre flere straffbare handlinger.

Samfunnet prøver også å påvirke andre til ikke å gjøre noe straffbart. Når resten av befolkningen ser at de som gjør noe galt får straff, kan det bli mindre kriminalitet. I det norske rettssystemet bruker man ikke straff som hevn.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Ivar Husby
Politihøgskolen