Foto av en person i politiuniform ved siden av en politibil. Hen er i ferd med å sette opp eller ta ned et sperrebånd.

Etterforskning er en av politiets oppgaver. Da drar de til stedet der det har skjedd noe de skal etterforske. Ofte setter de opp sperrebånd så ingen andre skal gå gå inn på stedet mens de etterforsker.

Politi på etterforskning
Av /NTB.

Etterforskning er at politiet prøver å finne ut om det har skjedd noe straffbart. De prøver også å finne ut hvem som har gjort det, og om noen kan straffes. En etterforskning kan starte når politiet får en anmeldelse, eller de får vite om noe som de synes bør etterforskes.

Politiet kan også etterforske saker hvor ingen kan straffes. Det kan for eksempel skje etter brann og ulykker, eller i saker der den som har gjort noe straffbart er under 15 år.

De som jobber med etterforskning kalles etterforskere. De skal finne bevis som kan forklare hva som har skjedd i en sak. Politiet skal ta med alle bevis og opplysninger i skaen, både det som kan vise at en noen er skyldig, og det som kan vise at hen er uskyldig. Hvis etterforskerne finner flest beviser for at noen er skyldige, kan det bli rettssak.

Avhør

En av tingene politiet gjør er å snakke med folk som vet noe om saken. Det kalles avhør. Den man tror har gjort noe ulovlig kalles mistenkt. De som har sett eller hørt det som har skjedd kalles vitner. Både mistenkte og vitner kan bli avhørt av politiet. I et avhør gjør politiet opptak med video eller lyd, eller skriver ned det den som blir avhørt sier. Avhøret kan brukes som bevis.

Åsted

Stedet der det kan ha skjedd noe ulovlig, kalles åsted. På åstedet kan politet finne bevis. Det kan for eksempel være fingeravtrykk, ting, eller bilder av hvordan det ser ut der.

Bevis som er ting kan for eksempel være kuler fra en pistol. Bilder av hvordan det ser ut kan for eksempel være foto av en knust rute eller en ødelagt dør etter et innbrudd.

DNA-bevis

DNA kan også være bevis. Alle mennesker legger igjen små rester fra kroppen sin når de har vært et sted, for eksempel hår, spytt eller hud. Disse restene inneholder DNA. Det kan etterforskerne bruke, for eksempel for å finne ut hvem som har vært på et åsted.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Ivar Husby
Politihøgskolen