Arv betyr at noe overføres fra en person til en annen, som regel mellom generasjoner. Ordet brukes både om biologisk arv, og juridisk og økonomisk arv.
Arv er å få noe etter noen andre. Det er vanlig for barn å arve klær og leker etter noen som har vokst fra dem.
Biologisk arv
Eksempel på biologisk arv er at barn arver gener fra de biologiske foreldrene sine. Det kan påvirke utseende og personlighet, slik at barnet blir litt lik den ene eller begge foreldrene. Dette kalles nedarvede egenskaper. Noen sykdommer kan man få på grunn av gener, og dermed arve. Disse kalles ofte arvelige sykdommer.
Juridisk og økonomisk arv
Juridisk eller økonomisk arv betyr at retten til å eie noe overføres fra en person til en annen. Den som får arv kalles arving, mens den som gir arv, kalles arvelater.
Overføring av arv skjer oftest når noen dør. Da får de nærmeste slektningene, den som var gift med den døde eller andre alt den døde eide. Det er vanlig å arve både bolig, penger, smykker, møbler og andre mer eller mindre verdifulle ting. Hvis personen som dør hadde flere barn, må alle arvingene dele.
Det går også an å gi forskudd på arv. Det betyr at en person gir noe til arvingene før hen er død. Dette kan gjelde både penger, eiendommer og verdifulle gjenstander. Å arve klær og leker er vanlig for barn. Da får de klær eller andre ting som eldre søsken eller andre barn har vokst fra.
Arv etter en som er død
Når en person dør, arver den nærmeste familien tingene og pengene til personen. Det er vanlig å arve både bolig, penger og for eksempel en hytte. Hvis personen som dør hadde flere barn, må alle arvingene dele. Noen deler en hytte ved å være der noen uker hver og betale litt hver for å holde den ved like. Andre selger hytta og deler pengene.
I Norge er det en egen lov som bestemmer hvem som skal arve etter en som er død. Når noen dør, er barna og den de er gift med, de nærmeste til å arve. De kalles livsarvinger i arveloven. Hvis den som er død hadde barn, skal barna få to tredeler av alt den døde eide. Det kalles pliktdelen av arven.
Hvis personen verken var gift eller hadde barn, vil andre i slekten arve. En samboer som har barn med den som er død vil arve litt, men mindre enn det hen ville arvet hvis de var gift.
Testament
Man kan påvirke hvem som skal arve når man dør, hvis man skriver et testament mens man lever. Da gjelder det andre regler for hvem som skal arve. Hvis den som dør var gift eller hadde barn, må barna eller ektefellen få arv, selv om det står noe annet i testamentet.
Hvis den som dør var samboer og de ikke har barn sammen, arver ikke samboeren noe hvis det ikke står i et testament.
Arveoppgjør
Når noen dør, er det ofte mange ting som skal deles mellom flere arvinger, for eksempel mellom søsken. Arveloven bestemmer mye, men arvingene må også bli enige om hvordan tingene skal fordeles. Denne delingen kalles arveoppgjør. Arveoppgjør er ofte vanskelige, fordi det kan være mange sterke følelser hos arvingene.
Arv kan også gå i minus. Det kan skje hvis den som dør hadde mye gjeld. I slike tilfeller kan arvinger la være å ta imot arv. Det kalles å gi avkall på arven.
