Ruiner av bygninger med skorsteinspiper stikkende opp mot himmelen. Foto
Kirkenes i Finnmark 1944. Før de tyske militære dro fra Finnmark ødela de, og brant opp, nesten alle biler, hus og andre bygninger. Bare 28 hus stod igjen i Kirkenes.
Fotografi
Av /NTB WW2.

Norge ble frigjort etter andre verdenskrig i mai 1945. Da hadde tyske militære okkupert landet i fem år, fra april 1940.

8. mai er valgt som Norges frigjøringsdag. Denne dagen markerer man at Norge ble fritt etter krigen. Det er en offisiell flaggdag.

Bakgrunn

Frigjøringen startet da militære fra Sovjetunionen gikk inn i Øst-Finnmark i oktober 1944. Sovjetunionen var på de alliertes side.

Da begynte tyskerne å trekke seg ut av Nord-Norge. Før de dro tente de på blant annet hus, avlinger og biler, så de brant opp. Folk måtte flykte fra hjemmene sine. Dette blir kalt den brente jords taktikk.

Frigjøringsdagen 8. mai

Noen måneder senere, 8. mai 1944, overga nazistene seg over hele Europa.

Det var fortsatt mange tyske soldater igjen i Norge. Både ledere fra de allierte landene og folk i Norge var redde for at de ikke ville gi seg uten kamp, og fortsette krigen. Likevel overga nazistene seg på fredelig vis natten mellom 8. og 9. mai 1945. Siden krigen var tapt i alle andre land, ga de seg uten kamp i Norge.

Folkefest

Etter at nazistene hadde overgitt seg, ble det slutt på militære kamper i Norge. Fra 9. mai 1945 begynte NRK å sende fri radio igjen.

Overalt i Norge ble det folkefest. Folk feiret i gatene med norske flagg som hadde vært forbudt under okkupasjonen.

De tyske soldatene ble sendt tilbake til Tyskland. Ledere fra de som hadde organisert motstanden mot tyskerne, Hjemmefronten, overtok styringen av Norge en periode.

7. juni var kong Haakon og kronprins Olav kommet tilbake fra Storbritannia. Da ble det laget en midlertidig regjering. Den styrte fram til man kunne holde nytt valg høsten 1945. Da fikk Arbeiderpartiet flertall og laget ny regjering.

Landssvikoppgjøret

Tyske og norske nazister var redde for hva som ville skje med dem etter at krigen var over. Flere tok sitt eget liv, blant andre Josef Terboven som hadde vært nazistenes øverste leder i Norge.

Vidkun Quisling var norsk statsminister for nazistene. Han, og de han jobbet sammen med, overga seg til norske myndigheter 9. mai.

Etter krigen ble de som hadde samarbeidet med nazistene straffet. Over 46 000 nordmenn fikk straff for å ha sviktet lendet sitt. Rettssakene deres blir kalt landssvikoppgjøret.

25 nordmenn og 12 tyskere ble dømt til døden og henrettet. Vidkun Quisling var en av dem. Han ble skutt på Akershus festning 24. oktober 1945.

Trakassering av kvinner og barn

Mange var sinte på tyskerne etter krigen. Det gikk noen ganger ut over kvinner som hadde vært kjæreste med tyske soldater. Det var mange tusen av dem, og de ble kalt tyskerjenter eller tyskertøser.

Mange av disse jentene ble trakassert. De ble holdt fast på gata mens noen klippet av dem alt håret på en stygg måte. Noen ble sendt til leire som de ikke fikk lov å dra fra. Veldig mange mistet jobben og fikk ikke lov å leie seg et sted å bo.

Barn av tyske soldater og norske jenter ble kalt tyskerbarn. De opplevde også mobbing.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Eirik Brazier
Førsteamanuensis i historie, Universitetet i Sørøst-Norge