Valg er når en gruppe mennesker velger hvem som skal bestemme over gruppa. Valg er veldig viktig i et demokrati.
Den eller de som blir valgt, skal representere velgerne sine. Da snakket og bestemmer de på vegne av velgerne sine.
Valg kan holdes i store grupper, som for eksempel i et land eller en kommune, eller i mindre grupper, som en klasse eller en organisasjon. Når noen snakker om «valget», mener de oftest de politiske valgene: stortingsvalg, fylkesvalg og kommunevalg.
De som har lov til å være med å velge, kalles velgere. Velgere må ha stemmerett. For å ha stemmerett i valg til Stortinget, må man være norsk statsborger og minst 18 år. I en organisasjon er det ofte nok å være medlem.
De som har lyst til å styre, stiller til valg. De er kandidater i valget. Alle som har stemmerett, kan velge hvilken kandidat de vil stemme på. De forteller hvem de vil stemme på, for eksempel ved å levere inn en stemmeseddel, rekke opp hånda eller krysse av i et skjema. Så telles stemmene opp. De kandidatene som får flest stemmer, blir valgt som representanter. Da har de fått støtte til å lede og avgjøre bestemte saker for hele gruppa.
En representant blir valgt for en bestemt periode eller fram til neste gang det holdes valg. I stortingsvalg velges representantene for fire år. I et elevråd velges representantene ofte for ett skoleår av gangen. Det kan også velges en person som er vikar for representanten, en vara. Varaen tar avgjørelser og går på møter når ikke representanten kan være der selv.
I demokratiske land må det være valg. Demokrati betyr at folket bestemmer, og det gjør de gjennom valg.
I frie valg må det være flere kandidater man kan stemme på. Kandidatene kan overtale velgerne til å stemme på dem. Men det er ikke lov å betale for stemmer, eller true med straff eller vold hvis de velger noen andre.
Valg i demokratiske land skal også være hemmelige. Ingen skal få vite hva noen andre har stemt, hvis de ikke vil fortelle det selv.
