En innsjø er en grop i Jordas overflate som er fylt med vann. Innsjøer har ingen direkte forbindelse med havet. De fleste innsjøer består av ferskvann.
Størrelsen og formen på innsjøene varierer mye, men de må være av en viss størrelse. Små innsjøer kalles tjern eller dammer. Det kaspiske hav er verdens største innsjø.
Innsjøer blir til på forskjellige måter. Noen innsjøer dannes i områder der jordskorpa sprekker opp og synker innover. Da dannes det dype sprekker. Noen innsjøer kan også ha blitt til etter jordskjelv. Da har jordskorpa beveget seg og fått sprekker. Sprekkene har så blitt fylt av vann.
Innsjøer kan også være dannet under istidene da bakken under isen ble slipt og presset ned så mye at det ble mange groper i landskapet. Etter at isen smeltet bort ble gropene fylt av vann. Finland har for det meste innsjøer som ble formet under istidene. Landet kalles ofte «de tusen sjøers land». Vannet som fyller innsjøer er som oftest regnvann.
Andre innsjøer kan være groper fra vulkaner. Disse kalles kratersjøer og har ofte en rund form, fordi dette var åpningen i jordskorpa da lava og gass strømmet opp fra Jordas indre.
Det kan renne vann ut i innsjøen fra bekker og elver som ligger høyere i terrenget enn innsjøen. Dette kalles innløp. Innsjøer kan også få vann fra nedbør, eller fra bakken, myrer og våtmarker omkring innsjøen.
Fordamping fra vannet skjer når sola skinner på overflaten og varmer opp lufta. Da dannes det små vanndråper som stiger opp og blir til skyer.
Utløp fra innsjøen er som regel gjennom en bekk eller en større elv. Noen få innsjøer har ikke utløp.
De aller fleste innsjøer består av ferskvann. Men det finnes også innsjøer med saltvann. Disse kalles saltsjøer. Er innsjøen uten innløp og utløp og fordampingen er større enn nedbøren, kan vannet bli salt.
De mest kjente innsjøene med saltvann er Det kaspiske hav og Dødehavet.
Det finnes også mange innsjøer som er skapt av mennesker. De kunstige innsjøene er ofte elver som er demmet opp. Slike innsjøer kan for eksempel være vannmagasin til kraftverk som produserer elektrisitet med vannkraft.
Fisker og andre dyr som lever i innsjøer er ofte tilpasset livet i innsjøen. Noen arter finnes bare i enkelte innsjøer. Dette gjelder for eksempel mange av fiskene i Tanganyikasjøen i Afrika.
Livet i innsjøene er følsomt for forurensning. Da kan økosystemet forstyrres og det kan for eksempel vokse fram alger som kan skade leveforholdene for andre dyr og planter.
