Et stoff kan ha fire tilstander: fast form, væske, gass og plasma.
I en gass beveger molekyler seg hele tiden fritt og uavhengig av de andre molekylene. I en væske er molekylene løst bundet sammen. I fast form er atomene bundet sammen av kjemiske bindinger.
Gasser har ingen overflate. For eksempel har ikke vanndamp en overflate, men vann har en overflate når det er fast is eller flytende vann. En gass har dessuten ikke fast størrelse.
En gass vil alltid fylle beholderen den er i. Det vil si at gass i en ballong alltid vil fylle ballongen og presse ut mot kantene. Hvis det er lite gass, er ballongen liten. Hvis det er mye gass, er ballongen større. Det er fordi gassen trykker mot overflaten i ballongen og presser den utover.
Det er en sammenheng mellom trykk, temperatur og volum. Dette er beskrevet med en matematisk ligning. For eksempel vil varm luft inni en ballong ta større plass enn kald luft. Det gjør at en ballong som er fylt med varm luft kan stige til værs.
De fleste gasser er gjennomsiktige, men noen har farge. Jodgass er for eksempel fiolett.
Mange gasser lukter det ingenting av. Noen gasser lukter veldig vondt, for eksempel gassen hydrogensulfid. Den lukter råtne egg.
