En mann bygger en mur ved siden av en bygård. På bakken ligger piggtråd. Foto
Under den kalde krigen var Tyskland delt i Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. Hovedstaden, Berlin, lå i Øst-Tyskland, men var også delt i øst og vest. Den 45 kilometer lange Berlinmuren ble bygd mellom Øst- og Vest-Berlin i 1961. Muren ble et symbol på delingen av Europa.
Av /NTB Scanpix.

Den kalde krigen var en lang konflikt mellom USA og Sovjetunionen. Den varte fra 1945 til omtrent 1991. Det var ikke en krig med kamper. Men begge landene bygget opp sitt militære og skaffet seg flere og flere våpen for å ha hvis det skulle bli krig. Blant annet skaffet begge land seg atomvåpen.

Den kalde krigen delte landene i Europa i to grupper:

  • Landene som støttet USA. Mange land vest i Europa var i denne gruppen, den ble også kalt Vestblokken.
  • Landene som støttet Sovjetunionen. Landene øst i Europa var i denne gruppen, den ble også kalt Østblokken.

Norge var i gruppen som støttet USA. Den kalde krigen påvirket hele verden. Blant annet var det vanskelig for landene i FN å samarbeide fordi USA og Sovjetunionen var uenige.

Bakgrunn

Den kalde krigen startet etter andre verdenskrig. Sovjetunionen hadde kjempet på de alliertes side og mistet mange mennesker i krigen. Det var deres militære styrker som hadde frigjort flere land fra nazistene. De ville fortsette å ha militær kontroll i disse landene. De ville ha et område utenfor sine grenser, som kunne beskytte dem mot nye angrep. Området ble kalt en sikkerhetssone.

USA hadde ikke mistet like mye i krigen. De ville bygge opp et demokratisk Europa med fri handel og markedsøkonomi.

De to landene hadde to forskjellige økonomiske systemer som de ville spre:

  • Sovjetunionen ville spre kommunisme.
  • USA ville spre kapitalisme.

Marshallplanen

USA ga mange penger til land i Europa som trengte hjelp etter krigen. Til gjengjeld ble disse USAs allierte. Denne politiske planen ble kalt Marshallplanen, den startet i 1948.

Josef Stalin, som ledet Sovjetunionen på denne tiden, nektet landene øst i Europa å ta imot denne hjelpen.

NATO

I 1949 laget land i Vestblokken en avtale om felles forsvar, NATO. Hvis ett av landene ble angrepet, skulle de andre være med å forsvare det.

I 1955 svarte Sovjetunionen med å lage en liknende avtale mellom landene i øst. Den het Warszawapakten.

Både Sovjetunionen og USA skaffet seg atomvåpen. De konkurrerte også om romfart og makt i verdensrommet.

Berlinmuren

Mange prøvde å flyktet fra øst til vest i Europa for å slippe kontrollen fra Sovjetunionen.

I 1961 bygget regjeringen i Øst-Tyskland en mur rundt Vest-Berlin. Den gjorde det umulig for folk å dra mellom øst og vest i byen. Berlinmuren ble et symbol på den kalde krigen.

Cubakrisen

Gorbatsjov og Reagan sitter bak et skrivebord med hver sin åpne perm foran seg, og hver sin penn i hånden. Foto

Lederne for Sovjetunionen (Mikhail Gorbatsjov) og USA (Ronald Reagan) hadde flere møter mot slutten av den kalde krigen. I 1987 skrev de under på en avtale om at begge landene skulle slutte å true hverandre med militæret og våpen. Det kalles nedrustning.

/White House Photographic Office.
Lisens: fri

I 1962 holdt det på å bli atomkrig. Da plasserte Sovjetunionen atomvåpen på Cuba, som ligger nær kysten av USA. Etter mange dager med forhandlinger gikk de med på å fjerne våpnene.

Den kalde krigens slutt

I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov leder i Sovjetunionen. Han ville endre politikken i landet og ha mer åpenhet.

I 1989 ble Berlinmuren revet.

I 1991 kollapset det kommunistiske systemet i Sovjetunionen. Det førte til slutten på den kalde krigen.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Eirik Brazier
Førsteamanuensis i historie, Universitetet i Sørøst-Norge