Død er når noe som har vært levende ikke er det lenger. Noe som er dødt, kan ikke bli levende igjen.
død
I Norge er det vanlig å holde begravelse i en kirke. Da legges den døde kroppen i en kiste som man pynter med blomster. De som kjente den døde samles i kirka, og en prest eller en annen person holder en seremoni. I kirka spiller de musikk som de pårørende har valgt ut. Ofte holder noen taler der de snakker om livet til den som er død. Så bæres kista ut på kirkegården utenfor kirka, og senkes ned i en grav. Så fylles graven igjen med jord, og man setter opp en gravstein. På gravsteinen står det hvem som ligger der, og når personen levde.
Årsaker
I Norge er sykdom den vanligste grunnen til at mennesker dør. Når man blir eldre, blir kroppen svakere og får oftere sykdommer. I Norge er det vanligst å dø av sykdommer i hjertet, hjernen eller av kreft. Noen dør også i ulykker. Mange steder i verden er infeksjoner eller mangel på mat og drikke de viktigste grunnene til at folk dør.
Hvor lenge man lever
Alt som lever skal dø, både mennesker, dyr og andre organismer. Det varierer hvor lenge ulike arter vanligvis lever. For eksempel lever mus i omtrent ett år, mens noen trær kan bli over tusen år gamle.
I Norge lever et menneske i gjennomsnitt mellom 80 og 85 år. Noen dør veldig unge, mens andre kan bli mye eldre. Det er veldig få som blir over 110 år. Totalt i verden lever et menneske i gjennomsnitt omtrent 65 år.
Når er man død?
Før mente man at en person var død når hen ikke lenger pustet og hjertet hadde sluttet å slå. Nå kan man holde hjerte og lunger i gang med kunstige midler. Nå regnes man som død hvis hjernen har sluttet helt å fungere.
Når et menneske dør, må en lege undersøke kroppen. Før legen kan slå fast at personen er død, må hen:
- lytte på hjertet i et helt minutt
- se etter damp fra munn og nese mot en blank overflate
- lyse på pupillene i øynene for å se om de trekker seg sammen
- teste en refleks ved å berøre øyets overflate. Er man i live, vil øyet lukket seg automatisk.
Hvis personen helt sikkert er død, skriver legen en dødsattest som blir sendt inn til staten.
Kroppen etter døden
Når et menneske dør, begynner kroppen å brytes ned. Bakterier som bor i kroppen bidrar. Et dødt menneske kalles et lik. Hvor fort liket brytes ned avhenger av hvor varmt det er der det ligger. Bakteriene lager kjemiske stoffer som lukter vondt.
I løpet av noen timer etter døden får kroppen samme temperatur som lufta rundt seg. Så blir musklene stive, slik at armer og bein ikke kan bøyes. Dette kalles dødsstivhet. Etter noen dager blir musklene slappe og tøyelige.
Begravelse og sorg
Når noen dør, blir mange som kjente personen triste. Det kalles sorg, og kan ta lang tid. Den nærmeste familien til den som er død, kalles pårørende.
Når et menneske dør, må de pårørende ordne mange ting. Den døde kroppen blir enten gravd ned i jorda eller brent opp. Når man graver ned kroppen, legges den først i en kiste, før den graves ned på en gravplass. Det kalles begravelse. Hvis kroppen blir brent, heter det kremasjon. Da får man asken i en krukke som heter urne. Ofte holder de pårørende en seremoni der de deler minner om personen som er død.
De pårørende må også finne ut hvem som skal få arv. I tillegg må de rydde opp i tingene personen eide og sørge for at alle regningene blir betalt.
