En mann sett forfra, fra brystet og opp. Ved å forstørre en del av ham, ser man celler. Ved å forstørre cellens kjerne, ser man kromosomer, som har form som bokstaven X. Ved å forstørre et kromosom ser man DNA-tråden. DNA ser ut som en stige vridd til en spiral.
Kroppen har celler, som inneholder kromosomer, som består av DNA. Av /BioRender. Begrenset gjenbruk

DNA

Faktaboks

DNA

Forkortelse for engelsk deoxyribonucleic acid

Figuren er delt i to. På den ene siden ser man en bakterie og et sirkelformet kromosom. På den andre siden ser man sopp, dyr og planter som har stavformete kromosomer med to korte armer og to lange armer. DNA-et i det stavformete kromosomet er forstørret slik at man ser spiralformen. Med enda større forstørrelse ser man at DNA-et er som to lange tråder med bokstaver som danner en genetisk kode.

DNA finnes i bakterier og i cellene til sopp, dyr og planter. DNA inneholder en genetisk kode med oppskrifter. DNA pakkes tett sammen til kromosomer for å ta mindre plass. Kromosomer er ringformet hos bakterier, og stavformet hos sopp, planter og dyr.

Farger og størrelsesforhold i figuren stemmer ikke med virkeligheten.

DNA og kromosom hos bakterier, sopp, dyr og planter
Av /BioRender.
Lisens: Begrenset gjenbruk

DNA er et stoff som finnes i alle celler i alt som lever. DNA gir oppskriften på hvordan kroppen skal se ut og fungere hos mennesker, dyr, planter, bakterier og sopp. For eksempel er det bestemt i DNA-et hvilken farge på øynene eller hvilken blodtype et menneske har. Disse oppskriftene kalles gener.

Når mennesker får barn, får barna DNA fra de biologiske foreldre sine. Alle arver DNA fra både mora og faren. Dette settes sammen til et nytt DNA. Derfor kalles DNA ofte arvestoff. Hvert menneske har unikt DNA. Søsken har for eksempel DNA som ligner, men det er ikke helt likt.

DNA består av store molekyler. Et molekyl er flere atomer som holder sammen ved hjelp av kjemiske bindinger. Selv om DNA består av store molekyler, er DNA så lite at man bare kan se det gjennom spesielle mikroskop.

Oppbygning

DNA-molekylene er formet som lange stiger. Disse er vridd til en spiral. DNA-stigen er bygget opp av to tråder. På disse ligger genene, oppskriftene. Hvis man legger alt DNA-et i cellen til et menneske etter hverandre, blir det to meter langt. For at de lange DNA-molekylene skal få plass i kjernen til cellene, må de pakkes tett sammen. Disse «pakkene» kalles kromosomer.

Kromosomer

Et svart-hvitt fotografi av 46 kromosomer. De er farget grønn eller lilla avhengig av om kromosomet kommer fra far eller mor. Denne personen har kjønnskromosomene XY.

Menneskets celler inneholder 46 kromosomer, unntaket er kjønnscellene. Her har man sortert kromosomene i par og etter størrelse. Det 23. paret er kjønnskromosomene. De er vanligvis XX (hos kvinner) eller XY (hos menn). Man får halvparten av kromosomene fra mor (farget lilla) og den andre halvparten fra far (farget grønn).

Fotografi av kromosomer, farget med lilla og grønn
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kromosomene er organisert i par. I hvert par er ett kromosom arvet fra mor og ett arvet fra far. Det betyr at DNA-et inneholder to utgaver av hvert enkelt gen. De sitter på hvert sitt kromosom. Mennesket har 23 forskjellige par med kromosomer, 46 kromosomer i hver celle. Andre arter kan ha et annet antall. For eksempel har ulv 39 par og poteter 24 par kromosomer.

De aller fleste cellene i mennesket har 46 kromosomer. Et unntak er de som brukes til å lage barn. Eggceller hos kvinner og sædceller hos menn har bare 23 kromosomer. Under befruktningen smelter egg og sæd sammen. De skaper til sammen et sett med 46 kromosomer.

Alle celler har likt DNA

Når man vokser eller celler dør, trenger kroppen nye celler. Dette løser kroppen ved å la cellene dele seg. Alle celler trenger DNA. Før delingen kan skje, må DNA-et i cellen kopiere seg selv, slik at de nye cellene får helt likt DNA som de gamle.

Av og til skjer det feil når DNA-et kopierer seg selv, for eksempel at de nye cellene får et annet antall kromosomer. Det kalles mutasjon.

DNA som verktøy

Hender iført hansker holder utstyr for å sikre spor. Den ene hånden holder vattpinner. Den andre hånden holder papirposen sporene skal leveres i. Papirposen har Politiets logo på seg.

Når politiet leter etter DNA, samles det inn spor. Disse sporene kan være blod, hår, negler, hudflak, spytt, og andre væsker fra kroppen.

Utstyr for å samle DNA-spor
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hvert menneske har unikt DNA som finnes i alle celler. Fordi gener går i arv, kan forskere se på genene om to personer er i slekt med hverandre. Slik kan man for eksempel finne ut hvem som er de biologiske foreldrene til et barn eller om to personer er søsken.

Alle legger igjen små rester fra kroppen sin når de har vært et sted, for eksempel hår, spytt eller hudceller. Hvis det har skjedd noe kriminelt, kan politiet lete etter DNA. Hvis de finner DNA, kan det hjelpe dem å bevise hvem som har gjort noe ulovlig.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Holck
Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo