Spanskesyken var en smittsom infeksjon som førte til den verste influensa-pandemien i verdens historie. Den startet ved slutten av første verdenskrig i 1918 og varte til 1920.

Infeksjonen kom av et smittsomt virus. En tredjedel av alle menneskene i verden ble smittet. Mellom 50 og 100 millioner mennesker døde.

Smitte

Tegnet plakat med en mann i dress og hatt. På bakken ved siden av ham er det mørke spyttklyser, og opp fra spyttet stiger en spøkelsesaktig djevel med horn og spiss tunge. Det renner spytt fra tunga til djevelen.
For å stanse smitten, ba de amerikanske myndighetene folk om å slutte å spytte på gata. Det gjorde de blant annet gjennom å henge opp plakater som denne. Teksten sier: «Stans epidemien! Slutt å spytte, alle sammen!»
Temple university libaries.
Lisens: Antatt fair use

Spanskesyken kom ikke fra Spania. Viruset stammet enten fra fugler (fugleinfluensa) eller griser (svineinfluensa). Man er ikke helt sikker på hvor infeksjonen startet, det finnes flere muligheter. Infeksjonen kan ha startet blant amerikanske eller europeiske militære under første verdenskrig, eller hos kinesere som gravde skyttergravene. Sykdommen kunne spre seg da folk kom sammen for å feire freden da krigen var over.

Spanskesyken smittet på samme måte som vanlig influensa: Viruset kommer ut i lufta når en syk person hoster eller nyser ut små dråper. Så sprer viruset seg gjennom lufta og inn i nesa og halsen hos andre når de puster.

For å hindre smitte, fikk folk beskjed om å bruke munnbind og slutte å spytte på gaten. De skulle unngå å være mange sammen, og skolene ble stengt.

Symptomer

  • høy feber
  • hoste og vondt i halsen
  • vondt i hodet, øynene, ørene og i ryggen
  • å være svimmel
  • neseblod
  • at det begynte å blø fra for eksempel lungene, nyrene eller tarmene

Behandling

I 1918 hadde man hverken gode vaksiner eller medisiner som virket mot influensa eller lungebetennelse.

Krigen gjorde at folk manglet mat og helsehjelp. Legene og sykepleierne var opptatt med å behandle skadede soldater. Sykehusene manglet egne avdelinger for veldig syke pasienter, og de manglet riktig utstyr.

Dødsfall

Mange eldre hadde hatt lignende influensa tidligere i livet og var delvis immune. Derfor var det flest unge voksne som døde.

Grunnen til at så mange døde, var ofte at de fikk andre sykdommer i tillegg til spanskesyken. De fikk betennelse med bakterier i lungene. Noen fikk difteri eller tuberkulose samtidig som de hadde spanskesyke. På denne tiden hadde man ikke antibiotika til å behandle infeksjon som kom av bakterier.

Blant urfolk som bodde langt fra andre, var det særlig mange som døde. I Norge døde omtrent 15 000 mennesker. I Nord-Skandinavia ble samene hardest rammet.

Også folk som overlevde spanskesyken, kunne få problemer med helsa etterpå. Mange barn mistet foreldre, og mange voksne mistet partneren sin.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Bianca Stammler Jaliff
Overlege i infeksjonsmedisin, Akershus universitetssykehus