influensa

Virusene som gir influensa smitter raskt fra en syk person til en frisk person. Virusene kommer ut i lufta når en syk person hoster eller nyser ut små dråper fra luftveiene. Da sprer viruset seg gjennom lufta og inn i halsen og nesa hos andre når de puster. Man kan også bli smittet hvis en syk person har hostet inn i hånda og så tatt på noe. Man blir syk 1–4 dager etter man ble smittet.

Når man har influensa kan man få feber, vondt i hodet og i musklene, hoste og vondt i halsen. Det er også vanlig å føle seg trøtt og sliten.

Man kan bruke smertestillende og medisin mot feber. Det finnes medisin mot selve viruset og legen kan gi det til folk som er i fare for å bli alvorlig syke. Det kan for eksempel være eldre mennesker eller folk som har sykdommer i hjertet eller lungene fra før.

Friske mennesker kan beskytte seg mot smitte ved å vaske hendene ofte med såpe og vann, bruke håndsprit og bruke munnbind.

Syke folk kan unngå å spre smitte ved å:

• holde avstand til andre
• nyse og hoste inn i albuekroken
• vaske hendene sine ofte eller bruke håndsprit
• bruke munnbind

Vaksine mot influensa hjelper immunforsvaret med å kjenne igjen virusene og beskytte kroppen mot infeksjon. Noen vil få influensa selv om de har vaksinert seg, da er vaksinen med på å beskytte mot å bli alvorlig syk.

Vaksinene er lagd av små biter av ødelagte virus. Man får ikke influensa av vaksinene.

Virusene forandrer seg stadig vekk. Forandringene gjør at virusene slipper unna immunforsvaret. Derfor kan mange få influensa selv om de har hatt influensa før. De er ikke immune når det kommer en ny type. Derfor må man også lage nye vaksiner hvert år.

Influensa kan gjøre at mange blir syke samtidig. Det heter epidemi når mange blir syke samtidig, for eksempel i samme by. Når mange i hele verden blir syke samtidig, heter det pandemi. Svineinfluensa og spanskesyke er to pandemier som har kommet av influensavirus.

• virus
• epidemi
• vaksine
• immunforsvaret