antibiotika

Målet til bakterier er å overleve og formere seg. Antibiotika hindrer bakterien i å gjøre disse tingene.

Antibiotika angriper bakterien på ulike måter, for eksempel:

• Penicillin gjør det vanskelig for bakteriene å lage en slags hud rundt seg. Denne huden beskytter bakteriene mot alt som er rundt dem.
• Kloramfenikol hindrer bakteriene i å danne proteiner. Proteiner er viktige stoffer som blant annet gjør at bakteriene kan formere seg.

Noen typer antibiotika virker på mange typer bakterier samtidig. Det kalles bredspektret antibiotika. De dreper eller skader et bredt utvalg bakterier.

Andre typer antibiotika virker bare mot én eller noen få typer bakterier. Disse kalles for smalspektret antibiotika. Penicillin er et eksempel på smalspektret antibiotika.

Kroppen har alltid en stor mengde bakterier på huden og i tarmen. Disse bakteriene er naturlige og skal være der. Noen bakterier hjelper til med å bryte ned mat til stoffer kroppen trenger. Andre bakterier hjelper immunforsvaret med å forsvare seg mot fremmede bakterier. Fordi bredspektret antibiotika virker på mange typer bakterier, kan det også skade bakterier som hjelper kroppen.

Et annet problem er at jo flere typer bakterier et antibiotika påvirker, jo flere muligheter er det for at noen av bakteriene blir resistente. Leger er derfor forsiktige med å bruke bredspektret antibiotika.

Antibiotika bør virke sterkt på bakteriene de skal drepe eller skade. Samtidig bør medisinen ha minst mulig annen effekt i kroppen. Når en medisin gjør flere ting i kroppen enn den skal, kalles det bivirkninger. Vanlige bivirkninger av antibiotika kan være at man får utslett, sopp eller får vondt i magen.

De første typen antibiotika, penicillin, ble oppdaget av den skotske legen Alexander Fleming i 1928.

• antibiotikaresistens
• bakterier
• infeksjon
• sykdom