Faktaboks

antibiotika

ett antibiotikum, flere antibiotika

Mugg med et mikroskopbilde av penicillin.

Noen typer antibiotika blir laget av bakterier og sopp fra naturen. Andre typer blir laget i et laboratorium. Penicillin kommer for eksempel fra en muggsopp som kan vokse på frukt.

Figur
Av /Shutterstock.

Antibiotika er medisin som brukes mot bakterier. Medisinen kan drepe bakteriene eller gjøre dem svakere. Antibiotika virker ikke mot sopp eller virus.

Det finnes mange typer antibiotika. To av de vanligste er penicillin og kloramfenikol. Noen typer blir laget av bakterier og sopp fra naturen. Andre typer blir laget i et laboratorium. Penicillin kommer for eksempel fra en muggsopp som kan vokse på frukt.

Bakterier kan lære seg å tåle antibiotika. Det kalles antibiotikaresistens og gjør at medisinen ikke virker. Dette er et stort problem, særlig i land der folk har brukt mye antibiotika. Det beste er å bare bruke antibiotika når man er nødt.

Slik virker antibiotika

Målet til bakterier er å overleve og formere seg. Antibiotika hindrer bakterien i å gjøre disse tingene.

Antibiotika angriper bakterien på ulike måter, for eksempel:

  • Penicillin gjør det vanskelig for bakteriene å lage en slags hud rundt seg. Denne huden beskytter bakteriene mot alt som er rundt dem.
  • Kloramfenikol hindrer bakteriene i å danne proteiner. Proteiner er viktige stoffer som blant annet gjør at bakteriene kan formere seg.

Bredspektret og smalspektret antibiotika

Foto av mann som holder vannglass og hvit tablett
Man kan ta antibiotika på flere måter, for eksempel som en pille man svelger eller en flytende blanding som man drikker. Hvis man er så syk at man er på sykehus, får man noen ganger antibiotika rett inn i blodet.
Foto
Av /Shutterstock.

Noen typer antibiotika virker på mange typer bakterier samtidig. Det kalles bredspektret antibiotika. De dreper eller skader et bredt utvalg av bakterier.

Andre typer antibiotika virker bare mot én eller noen få typer bakterier. Disse kalles for smalspektret antibiotika. Penicillin er et eksempel på smalspektret antibiotika.

Kroppen har alltid en stor mengde bakterier på huden og i tarmen. Disse bakteriene er naturlige og skal være der. Noen bakterier hjelper til med å bryte ned mat til stoffer kroppen trenger. Andre bakterier hjelper immunforsvaret med å forsvare seg mot fremmede bakterier. Fordi bredspektret antibiotika virker på mange typer bakterier, kan det også skade bakteriene som hjelper kroppen.

Et annet problem er at jo flere typer bakterier et antibiotika påvirker, jo flere muligheter er det for at noen av bakteriene blir resistente. Leger er derfor forsiktige med å bruke bredspektret antibiotika.

Vanlige bivirkninger

Antibiotika bør virke sterkt på bakteriene de skal drepe eller skade. Samtidig bør medisinen ha minst mulig annen effekt i kroppen. Når en medisin gjør flere ting i kroppen enn den skal, kalles det bivirkninger. Vanlige bivirkninger av antibiotika kan være at man får utslett, sopp eller får vondt i magen.

Historie

De første typen antibiotika, penicillin, ble oppdaget i 1928 av den skotske legen Alexander Fleming (1881–1955).

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Erlend Hem
Professor, Universitetet i Oslo