Romanes er det norske navnet på språket valakisk romani. Språket blir snakket av folkegruppen rom (sigøynere).
Dette språket er ikke det samme som norsk og svensk romani, som er språket til romanifolket (tatere).
Ordet romanes betyr «på rom-vis». De som snakker språket kaller det romani shib, 'romsk språk'.
Romanes blir snakket av ca. 5000 mennesker i Norge.
I verden er det ca. 1,5 millionar mennesker som snakker romanes. Språket blir særlig snakket i Bosnia-Hercegovina og Romania, men også flere steder i Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika.
Romanes har først og fremst vært et talespråk. Romanes blir lite brukt som skriftspråk. Men noen bruker det for eksempel når de sender meldinger på telefonen.
Det finnes ingen helt fast rettskriving for romanes, men forskere jobber med å utvikle det.
I 2022 kom det ut en ABC-bok på norsk romanes, ABC Romani shib. Boken skal blant annet hjelpe til med å gi språket en fast rettskriving.
Norsk har to lånord frå romanes:
Romanes har utviklet seg i Valakia i Romania. Derfor blir romanes også kalt valakisk romani. Dette er en variant av romanispråkene.
De som snakket ur-romani, kom fra Tyrkia mellom år 1000 og år 1300. Dette var rroma, et reisende folk. De hadde utvandret fra India, men man vet ikke når.
Ved å se på hvilke ord som blir brukt i språket i dag, kan man finne ut mye om reisen til rroma. Folket plukket opp ord langs veien. På veien til Europa fikk de for eksempel med seg iranske og greske lånord.
Flertallet av romene i Valakia levde som slaver fram til 1860. Da slaveriet tok slutt, reiste mange romer til andre deler av Europa, også Norge. Derfor har det siden 1860-tallet eksistert to varianter av romani i Norge: norsk romani og valakisk romani (romanes).
Det er noen likheter mellom romani og romanes. Men forskjellene er så store at de må bruke norsk eller andre språk for å forstå hverandre.
I 1998 fikk romanes status som minoritetsspråk i Norge, ved siden av kvensk og romani.
