Kasus er en måte å bøye substantiver og pronomen på. Det kan si noe om hvilken rolle et ord har i en setning. Kasus kan også vise forholdet mellom ord i en setning. Kasus er en del av grammatikken.
Eksempler på kasus er nominativ, akkusativ og dativ. Disse formene brukes i tysk og islandsk.
Det er stor forskjell på hvor mange kasus ulike språk har. Nordsamisk har for eksempel 6 eller 7 kasus, og finsk har 15 kasus. Tysk har 4 kasus, og kinesisk har ikke kasus i det hele tatt.
I norsk er det bare pronomen som bøyes i nominativ og akkusativ. For eksempel er «jeg» nominativ, og «meg» er akkusativ. I en setning kan ordet «jeg» være subjekt, og «meg» kan være objekt.
Substantiver blir vanligvis ikke bøyd i kasus på norsk. Det er hvor ordet står i setningen som viser hvem eller hva som gjør noe:
Det finnes også en kasus som heter genitiv. Det er for eksempel s-en i «kattens mat», som betyr at det er katten som eier maten. Her får substantivet en s på slutten av ordet.
