Bøying er i grammatikk at et ord endrer form. Det kan for eksempel være at et substantiv blir endret fra entall til flertall, eller at et verb endrer fra nåtid til fortid.
Det er først og fremst substantiv, verb og adjektiv som blir bøyd på norsk.
bøying (språk)
Bøying av substantiv
Substantiv blir på norsk bøyd i entall og flertall og om det er bestemt eller ubestemt:
- En bil – biler (entall og flertall)
- Ei jente – jenter (entall og flertall)
- En bil – bilen (ubestemt og bestemt)
Bøying av verb
Verb blir på norsk bøyd i nåtid og fortid. Formene heter presens og preteritum:
- Nåtid: Han leser en bok (presens)
- Fortid: Han leste en bok (preteritum)
Norske verb blir ikke bøyd i framtid (futurum). I stedet bruk vi hjelpeverb som skal og vil:
- Framtid: Han skal/vil lese en bok (futurum)
Bøying av adjektiv
Adjektiv på norsk blir bøyd i grad (sammenlikning), entall og flertall, om det er bestemt eller ubestemt og i kjønn. Det vil si at adjektiv forandrer seg etter hvilket substantiv det står sammen med.
- Fin – finere (grad)
- Et fint hus – mange fine hus (entall og flertall)
- Et fint hus – det fine huset (ubestemt, bestemt)
- Et fint hus – ei fin jente (kjønn)
