En bunke gamle bøker som ligger oppå hverandre. Foran er noen av bøkene åpne og man kan se tegninger og tekst.

Den store franske encyklopedien er et av de viktigste verkene i opplysningstiden. Den kom ut i 17 bind med tekst og 11 bind med plansjer, som er tegnede plakater. Målet var at det skulle inneholde all verdens kunnskap så alle kunne lese om det.

Foto av Den store franske encyklopedien.
Av .
En tegning av en plante på et hvitt papir

Flora Danica ble utgitt i perioden 1761-1883 og inneholdt planter fra Danmark, Færøyene, Island, Grønland og Norge. Flora Danica besto av totalt 54 bøker med 3240 plansjer med illustrasjoner av planter.

Illustrasjon fra Flora Danica
Av /Det kongelige danske bibliotek.
Gruppe med statuer. I midten er Holberg, en kvinne står til venstre og en mann eller ung gutt til høyre. Alle tre står på en sokkel, og det stor Ludvig Holberg gravert inn foran.
Ved Nationaltheateret i Oslo står det en statue av Ludvig Holberg, en av Danmark-Norges mest kjente forfattere i opplysningstiden.
Foto av holbergmonumentet.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Litteraturen fra midten av 1600-tallet og til slutten av 1700-tallet hører til den historiske perioden opplysningstiden. I opplysningstiden ble det viktig med fornuft, frihet og framskritt. Tekstene som ble skrevet skulle spre kunnskap til alle mennesker.

Mange var opptatt av at vanlige folk skulle få mulighet til å lære mer om verden rundt seg. Vitenskap ble viktigere enn religion.

Kjennetegn

Før opplysningstiden var mesteparten av litteraturen religiøs. Kirken hadde hatt mye makt i samfunnet. Nå begynte mange å mene at vitenskap og menneskets fornuft var viktigere enn både Gud og kirken.

I flere land var det revolusjon og opprør mot det gamle samfunnet.

Menneskene skulle ha rett til å si hva de ville, skrive hva de ville og tro på hva de ville. Hvis menneskene fikk frihet, kunne samfunnet bli bedre.

Den store franske encyklopedien

En viktig sjanger i denne perioden er leksikonet (encyklopedien). Et av de største verkene er Den store franske encyklopedien, som kom ut i Frankrike mellom 1751 og 1780.

Verket ble skrevet av mange forskjellige forfattere og er i 17 bind. Blant de mest kjente er de franske filosofene Voltaire og Rousseau.

Leksikonet ble skrevet på en måte som gjorde at vanlige folk kunne forstå det og lære mer om alt i samfunnet. Derfor inneholdt det også beskrivelser av teknologi og praktiske ting. Det var mange tegninger og figurer som gjorde det lettere for mennesker å forstå hvordan ting fungerte.

Kirken bestemte fortsatt mye av hva folk skulle få lese, og de forbød leksikonet. Det ble likevel spredt i hemmelighet.

Et annet stort verk fra perioden er det danske Flora Danica, som beskrev forskjellige planter. Flora Danica kom i 54 bind og hadde figurer og illustrasjoner av planter fra alle de nordiske landene.

Komedier

Andre viktige sjangere i denne perioden er komedien og satiren.

Ludvig Holberg var en dansk-norsk forfatter og historiker. Holberg er mest kjent for komediene sine, særlig Jeppe på Bjerget (1723) og Erasmus Montanus (1723). Holberg skrev på dansk, så vanlige folk kunne lese og forstå tekstene hans. Han skrev om mange forskjellige emner, både politikk, religion og kjønn.

Molière er Frankrikes største forfatter av komedier. Han skrev blant annet komedien Tartuffe, hvor han gjør narr av en uærlig, men religiøs mann. På samme måte som encyklopedien, ble også Tartuffe forbudt, fordi den gjorde narr av de som var religiøse.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Janne Stigen Drangsholt
Professor, Universitetet i Stavanger