17. mai er Norges nasjonaldag. Det er en festdag for alle som bor i Norge, og for alle som føler seg norske.
Dagen feires fordi Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814. Den kalles også grunnlovsdagen.
17. mai er offisiell flaggdag i Norge. Ingen går på skole eller i barnehage, og veldig mange har fri fra jobb.
I Norge feires nasjonaldagen mer enn det som er vanlig i mange andre land. Barnetogene over hele landet er en unik måte å feire nasjonaldag på.
Forfatteren Henrik Wergeland var med på å gjøre 17. mai kjent som nasjonaldag for folk i Norge. Det gjorde han både i taler og dikt. I diktet «Vi ere en nasjon vi med» fra 1841, ville Wergeland vise at barna også er en del av nasjonen og at 17. mai-feiringen også burde være for barn.
En annen forfatter, Bjørnstjerne Bjørnson, var med å arrangere det første barnetoget i 1870. Barnetog ble vanlig på alle skoler i hele landet. I starten var det bare gutter som fikk gå i tog, men fra 1889 fikk jenter også være med.
Kongefamilien i Norge hilser til folket og barnetoget i Oslo fra balkongen på Slottet hvert år. Det har de gjort nesten hvert år siden 1906. Unntaket var under andre verdenskrig fra 1940–1945 og under korona-pandemien i 2020 og 2021.
De første 17. mai-togene var med voksne. De kalte det borgertog, fordi de som gikk i toget var borgere, altså bodde og hørte til i nærheten av der de gikk i tog.
Noen steder har de fortsatt borgertog på 17. mai, men barnetog er det aller vanligste. Noen steder går voksne og barn sammen i tog.
17. mai er også en del av feiringen til de som er russ. Russ feirer at de er ferdige med videregående skole. De har på russelue og russedress, og deler ut russekort. Noen steder er det egne russetog, andre steder går russen i borgertoget.
Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Den bestemte at Norge skulle være et selvstendig land. Landet hadde vært i union med Danmark siden 1380. Grunnloven ble skrevet på Eidsvoll i Akershus våren 1814, og har fått datoen 17. mai.
Men selv om Norge nå hadde sin egen grunnlov, ble de tvunget inn i en ny union. Denne gangen med Sverige. Den svenske kongen ble også konge over Norge. Men Norge fikk beholde Grunnloven, og fra 1824 forsøkte noen å feire grunnlovsdagen 17. mai.
Den svenske kongen, Karl Johan, prøvde å stoppe feiringene av 17. mai. I 1836 feiret likevel det norske Stortinget 17. mai-fest, og fra da kan man si at grunnlovsdagen ble nasjonaldag.
Etter at Karl Johan døde i 1844, ble det vanlig med borgertog og offentlige taler på 17. mai.
Under andre verdenskrig var det forbudt å feire 17. mai. Tyskland okkuperte Norge fra våren 1940, og styrte landet fram til mai 1945. Når et land er okkupert får ikke de som bor der bestemme over seg selv eller gjøre som de vil. Folk i Norge gjorde motstand mot dette flere steder og lot barn gå i små 17. mai-tog, selv om det ikke var lov.
