lyrikk

Et typisk språklig virkemiddel i lyrikk er rim og rytme. Det gjør at lyrikk kan minne om musikk.

Hvis et et ord på slutten av en verselinje rimer på det siste ordet i neste linje, heter det enderim. Et eksempel på enderim er:

Vi hopper i vann

Vi triller i sand

(fra diktet «Regn» av Sigbjørn Obstfelder).

Et dikt kan også inneholde bokstavrim. Bokstavrim er rim som blir laget ved at flere ord etter hverandre begynner med samme bokstav. Et eksempel på bokstavrim kan være «Runde, rare Rulle Rusk» (Fra Moro-vers av André Bjerke).

I tillegg til rim har mange dikt forskjellige språklige bilder. Det kan være bilder som blir laget ved hjelp av sammenlikninger. Som for eksempel «Hun er sterk som en løve». Det kan også være bilder som blir laget ved at to ord blir lik hverandre. Som for eksempel «Hun er en løve». Denne typen bilder blir kalt metaforer.

Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra. Ordet er det samme som strengeinstrumentet lyre. Mange liker å synge eller lage melodier til lyrikk. Det er for eksempel blitt laget melodier til mange av diktene til Inger Hagerup og Alf Prøysen.

Mange dikt blir samlet i diktsamlinger og gitt ut som bøker. De som skriver dikt kan også dele diktene sine på andre måter. De kan for eksempel legge dem ut på sosiale medier. Et eksempel på det er Trygve Skaug. Han har spesielt brukt Instagram for å nå ut med diktene sine. På den måten har han fått mange lesere.

Lyrikk kan være tekster som er ment å bli sunget. Det blir kalt sanglyrikk. Tekstene til duoen Karpe er eksempler på sanglyrikk.

Noen forfattere liker også å konkurrere med dikt. Dikt som er laget til disse konkurransene kalles slampoesi. I konkurransen står forfatterne eller poetene på scenen og fremfører tekster de har skrevet selv. Publikum bestemmer hvem som vinner.

• litteratur
• dikt
• sjanger – litteratur
• roman
• novelle